Informasjonsfilm om Sandvika

I norsken har vi laget en informasjon/reklamefilm . Filmen skal vise Sandvika videregående skole, og det ble kåret en vinner i hver klasse. Prosjektet har vært et gruppearbeid, og siden vi vant, vil jeg gjerne gratulere resten av gruppa for flott innsats. Gruppa bestod av Elisabeth, Hilde, Synne, Morgan og meg.

Vi filmet og tok bilder fra hele skolen, og selv om jeg har gått på Sandvika i nesten 1 år, lærte jeg noe nytt om skolen. Vi filmet masse, tok >250 bilder, og Synne laget dessuten en kjempefin 3D-modell av skolen. Elisabeth hadde hovedansvaret for redigering, og hun gjorde en kjempejobb. Jeg, Morgan og Hilde bidro mest bak kamera, kom med kreative innspill og var skuespillere. Det hele tok ganske lang tid. Vi jobbet effektivt to hele fagdager og litt til. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye av fritiden Synne og Elisabeth har brukt på henholdsvis 3D-modell og redigering.

I den egentlige reklamedelen spilte lillebroren til Elisabeth, for å vise hva han ønsker av en fremtidig skole. Sandvika skole innfrir alle kravene, og i informasjonsdelen brukte vi oss selv, og medelever for å vise dette.

Dette er det beste gruppearbeidet jeg har vært med på på årevis. Hele gruppa jobbet bra sammen, og vi fikk etter alles mening et godt resultat. Alle tok ansvar, og det vises i filmen.

De andre gruppene hadde også mange gode filmer. Hele klassen hadde tydeligvis jobbet hardt under hele prosjektet. Jeg tror de fleste er lagt ut på youtube nå, så det er mulig for alle å se filmene.

Her er filmen vår:

Reklameanalyse

I begynnelsen av oppgaven ble vi spurt om reklame påvirker oss. Alle sanseinntrykk påvirker oss på en eller annen måte, så jeg tror det egentlige spørsmålet er om vi har kjøpt noe på grunn av en reklame. Jeg tror jeg sjeldent kjøper noe på grunn av en reklame. Jeg er nøye på hvor mye penger jeg bruker, så en reklame vil aldri være nok for at jeg kjøper noe. Hvis jeg har bestemt meg for å kjøpe noe, vil reklame ha mye mer makt over min endelige avgjørelse.

Jeg har sagt i et tidligere innlegg hva reklame er for noe. Så derfor håper jeg at dere tilgir meg for å ikke forklare det en gang til, og aksepterer at jeg hopper rett til analysen.

Som dere ser har jeg valgt en film som reklamerer for en xbox spillemaskin. Jeg har aldri sett reklamen før, og jeg fant den på youtube ved en tilfeldighet.

Filmen har slik jeg ser det to hensikter: Den første er å få folk til å kjøpe xbox, og den andre er å ufarliggjøre skytespill. Den første hensikten tror jeg er rettet mot barn og unge, mens den andre hensikten skal påvirke foreldre.

Filmen skal vise at skytespill er uskyldig moro på lik linje med leken i videoen. Den konsekvensfrie "gladvolden" får ingen konsekvenser, og det hele understrekes med munter musikk.

I introduksjonen ser vi vanlige mennesker som går på et kjøpesenter. To menn dulter inn i hverandre, og en av dem griper til "våpen". Alle andre følger hans eksempel, og introduksjonen avslutter med en kelner som mister et klirrende fat. Når klirringen slutter, braker hoveddelen løs.

Hoveddelen i reklamen viser folk fra tenårene og oppover, som leker med diverse liksom-våpen. De løper rundt, og roper "BANG BANG" med et engasjement som gjør hele situasjonen komisk og absurd.

I avslutningen vises xbox logoen, og det er denne delen som skal få oss til å kjøpe. En interessant ting i denne reklamen er at det ikke er noen gjentakelser, og man skjønner ikke hva reklamen reklamerer for før de to siste sekundene. Det er sjeldent reklame viser logoen/produktet i så kort tid.

Fargene i filmen er grå og ganske kjedelige. Jeg tror det er for at folk skal fokusere på menneskene og hva de gjør, i stedet for bakgrunnen.

I reklamen bruker skuespillerne mye onomatopoetikon som bang, pang, boom og whoosh. I bakgrunnssangen er det også noen ord, men sangteksten har lite å si for selve reklamen. I reklamen står det 3 ord, og et 3-siffret tall: "Jump in Xbox 360". "Jump in" skal vel bety at folk skal hoppe inn i moroa.

Det viktigste virkemiddelet i denne reklamen er humor. Situasjonen som skildres i reklamen er morsom, og det er derfor jeg valgte denne reklamen. Selve idéen bak reklamen er også ganske original. Jeg synes reklamen var underholdende, men jeg tror ikke den er særlig effektiv. Den viser xbox logoen i kort tid, og hoveddelen i reklamen kunne ha vert for en hvilken som helst spillemaskin.

Kort reklameanalyse

Denne reklamen skal vi jobbe med. Et virkemiddel i reklamen er gjentakelse, selv om teksten er nær uleselig sier den:

"For en gangs skyld fikk vi lyst til å pirre mer enn smaksløkene dine. Men før du et-eller-annet deg opp - dette er helt uskyldig. En ren påminnelse om at Mozell inneholder råsaft fra eple og drue. Hva bildet måtte gi deg ut over dette, kan du takke fantasien din for. Hvordan allting er. Vi tror bildet faller i smak hos de aller fleste. Akkurat som Mozell gjør det. For faktum er at Mozell frister stadig flere."

Som man kan se står mozell flere ganer i teksten. Dette gjør at leseren kanskje husker mozell bedre. Reklamen bruker også en personlig hendvendelse. Dette gjør at vi føler at reklamen er rettet mot oss direkte. Reklamen spiller også på fantasien vår i bildet. Dette blir som en lek, og skal gjøre reklamen morsom. Reklamen avslutter med "fakta" som skal overbevise oss om at mozell er bra, og bedre.

Reklame i timen.

1.Reklame formidler et budskap som skal overtale forbrukere til å kjøpe et produkt, eller en tjeneste. Reklamen kan presenteres. Reklamen kan presenteres som annonser (aviser, blader, internett), film (TV og kino), lyd (radio), dekor på reklameartikler, plakater,skilt og løpesedler. Det er også blitt vanlig at kjente merkevarer betaler for at merket skal disponeres i filmer (Sony Ericsson i James Bond filmer)


2. Reklame kjennetegnes ved at de alltid fremmer et produkt. Ofte følger de et bestemt mønster for eksempel AIDA-modellen:
A= Attention
I= Interest
D= Desire
A= Action

Når det gjleder reklamefilmer og lydrekleme, er de ofte korte for å ikke kjede motakeren. Reklametid er også dyrt. Reklamefilmer er ofte fargerike, og med mye musikk for at motakeren skal påvirkes av reklamen.

3. Reklame møter vi overalt. I alle medier spres det reklame som skal selge produkter.

4. Det som gjør at vi påvirkes av reklame, kan være at vi i utgangspunktet vil kjøpe et produkt. Hvis vi ikke er interessert i å kjøpe produktet, skal det mye til for at vi kjøper produktet. Jeg har aldri sett en maskarareklame som er så bra at jeg har kjøpt en. En gunstig pris er det som påvirker meg mest i reklamer. Hvis reklamen er morsom, med bra musikk og gode bilder er det større sjanse for at folk lar seg påvirke. Jeg er sikker på at alle har kjøpt en "lørdagspizza" etter å ha sett reklamen.

5. Reklamer som fungerer, er reklamer som får mottakeren til å kjøpe produktet. I Norge har vi mange underholdende reklamer. I utlandet er reklamene mindre underholdende, men de er mer effektive når det gjelder å få forbrukere ut av stolen, og inn i butikken. Disse reklamene "informerer" ofte mer om produktet. Når forbrukeren tror de vet mye om produktet, kan kjøpet virke mer planlagt, selv om det egentlig er på impuls. Ofte brukes forbilder i reklamen for å lokke beundrere til å kjøpe det samme produktet.

6. En faktor som ofte spolerer reklamer, er tid. Hvis reklamen er for lang, mister motakeren interessen og slutter å lese, eller se. Ofte kan en serie med reklamer etterhverandre ødelegge for hverandre. Et eksempel er reklamepusene på TV3. Reklamene kunne kanskje fungere hver for seg, men når de sendes etter hverandre, oppfattes de som en lang reklame. Jeg har ihvertfall aldri tålmodighet til å se alle reklamene.

7. Som sagt, mener jeg at reklamen "lørdagspizza" fungerer bra. Den treffer alle målgrupper, viser produktet på en flatterende måte, og får forbrukere til å kjøpe.
Coca cola har et veldig sterkt varemerke. Logoen alene kan friste folk til å slukke tørsten med vann, kullsyre, og masse sukker.

Et hundeliv.

Jeg skal skrive en filmanalyse av ”Mitt liv som hund”.


”Mitt liv som hund” ble produsert i Sverige i 1985. Filmen er basert på boka med samme navn av Reidar Jönsson, og ble regissert av Lasse Hallström. Den ble en stor suksess, og i 1987 da filmen ble lansert i USA, vant den en Golden Globe Award for beste utenlandske film, og ble nominert til to Oscar'er.

Temaet i filmen kommer ikke klart frem, og det er flere muligheter. Jeg tror temaet er livet, og hvordan livet har oppturer og nedturer. I filmen skildres livet til den 12 år gamle Ingemar, og livet hans sammenlignes med andre situasjoner Ingemar har hørt om.

Filmen begynner med å vise at ikke alt er så bra hjemme hos Ingemar. Moren hans er syk, og Ingemar og storebroren som ikke kommer så godt overens, sliter henne ut. Ingemar roter seg borti alle slags problemer, og til slutt sendes han til onkelen sin i Småland for å gi moren fred. Hos onkelen får han mange nye venner. De viktigste i filmen er Saga og Manne. Etter å ha bodd hos onkelen en stund, flytter han tilbake til moren, men må snart dra tilbake når moren dør. Tilbake i Småland blir Ingemar kjæresten til Saga etter noen komplikasjoner. Filmen slutter når Ingemars navnebror, den svenske bokseren Ingemar Johansson, blir verdensmester.

Ingemar er filmens hovedperson. Han er en gutt som ofte får problemer, enten på grunn av sjalu jenter, moren sin, eller impulsive handlinger. Ingemar har et godt øye til mange av jentene i filmen, men ender opp med Saga. For å prøve å takle hverdagen, sammenligner han situasjoner han har opplevd med situasjoner han har lest om, for eksempel hunden Laika som ble sendt ut i verdensrommet. Ingemar er en dynamisk person. Det er tydelig at han forandrer seg etter at han får vite at moren og hunden hans er døde.

Onkelen Ingemar bor hos, er en ganske vanlig mann. Han jobber i en glassfabrikk, og er vennlig. Han har ingen viktig funksjon i filmen, og er mer som en kulisse i filmen. Onkelen er en statisk person som ikke forandrer seg i løpet av filmen.

Ingemars øvrige familie har også en ganske liten rolle. Moren hans er en faktor som gjør at handlingen drives forover, men hun er ingen dyp karakter.

Saga er en guttete jente som liker fotball og boksing. Hun skjuler puppene sine for å kunne sloss og spille med guttene. Saga er en dynamisk karakter. Hun forandrer seg etter at hun blir forelsket i Ingemar, og blir blant annet sjalu når Ingemar viser interesse for andre jenter.

Filmen er kronologisk oppbygget, bortsett fra åpningsscenen som tidsmessig kan plasseres nær slutten av filmen. Åpningsscenen kan være et frempek mot hva som skal skje, men den virker mer som en introduksjon. Handlingen blir fortalt i presens av Ingemar, men når han forteller om ting som har hendt andre, snakker han i fortid. Handlingen kan tidfestes nøyaktig til 1959 på grunn av boksekampen som har funnet sted i virkeligheten, og som avslutter filmen.

Filmen skildrer et spesifikt sosialt miljø, men dette har ikke noen praktisk betydning for filmen.

Filmteknisk er ”Mitt liv som hund” veldig enkel. Filmen er stort sett filmet i normalperspektiv. Bildekomponeringen er hverken radikal eller spennende på noen måte, og klippingen viser scene for scene i kronologisk rekkefølge, med det ene unntaket jeg allerede har nevnt. Musikken ligger i bakgrunnen og er det mest interessante virkemiddelet i filmen. Musikken er ikke stereotypisk på noen måte (slik som for eksempel skrekkfilmmusikk er), men musikken gir allikevel en bekymringsløs, og til tider melankolsk stemning.

Jeg tror filmen skal vise at livet kan være vanskelig, men at det allikevel er godt å leve. Det er alltid noen som har det verre. Jeg synes filmen var ganske bra, og det virket som at filmen underholdt, moret, sjokkerte og kjedet publikum mens vi så den i auditoriumet. Jeg har sett filmen for lenge siden, men jeg skjønte mer av den nå.

Jeg avslutter innlegget med noen tanker rundt de to siste bloggoppgavene. Jeg synes det er synd at Liv Kristin ikke skriver oppgavene selv lenger. Hun skriver de beste oppgavene, og de er morsommere å jobbe med. Det er litt slapt at hun bruker oppgaver andre har laget. Liv Kristin lager de beste oppgavene. Noen som er enige?

Analyse i timen

HVORDAN ANALYSERE EN MUSIKKVIDEO
(Fra Grip teksten Lærerressurs, omarbeidet av Marita Aksnes, mai 2008)


1. Presentasjon og innhold i sangen
Tittel på sang og artist/gruppe, utgivelsesår, hvilken cd sangen er hentet fra, målgruppe (husk å bruke kommunikasjonsmodellen!) og musikksjanger.
Tittelen på sangen er ”Thriller”, artisten er Michael Jackson. Den ble utgitt i 1984, og CD’en heter også ”thriller”. Målgruppen er folk som liker musikksjangeren, som jeg vil beskrive som pop.
Hva handler sangteksten om? Kort handlingsreferat/beskrivelse.
Sangen handler om frykt, og skremmende skapninger og situasjoner.

2. Innholdet i videoen, komposisjon og sjanger
Beskriv kort innholdet i musikkvideoen.
Musikkvideoen starter fortellende, uten musikk. Det tar faktisk 4 minutter før musikken som akkompagnerer sangen begynner. Etter den fortellende biten, skifter scenen til en kino der Jackson går ut, og begynner å synge. Etter litt sang skifter scenen til noen skumle zombie-greier. Slik skifter musikkvideoen musikk/skummel resten av de 9 minuttene.
Beskriv det som skjer fra begynnelse til slutt i musikkvideoen. Er det snakk om en enhetlig handlingskurve, eller fragmentariske (usammenhengende) klipp?
Jeg vil si at det er fragmentariske klipp i videoen. Scenene skifter mellom musikk/dans og noe skummelt.
Er musikkvideoen en konsertvideo, en fortellende video, en lyrisk video (collage) eller an blanding av disse? Begrunn sjanger.
Musikkvideoen er en fortellende video. Videoen er fortellende siden den viser en historie som viser til musikken.

3. Sammenheng mellom tekst og bilder
Er det en klar sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen? Beskriv sammenhengen, eventuelt mangelen på sammenheng.
Det er en sammenheng mellom tekst og handling. Teksten handler om frykt, og videoen viser noe som skal være skummelt.

4. Filmatiske virkemidler
Beskriv hvordan musikkvideoen bruker de filmatiske virkemidlene som kameravinkel, bildeutsnitt og klipping.
Videoen er stort sett filmet i normalperspektiv. Videoen er filmet i motlys, eller lys som kommer fra venstre. Lyset er blå/hvitt og tåkeaktig. Deler av filmen er veldig mørk, kanskje for at seeren skal fokusere på musikken. Jeg likte det ikke, hvis det var intensjonen var det dårlig timet i forhold til musikken.

5. Personer og miljø
Hvilke personer møter vi? Er artisten(e) i fokus, eller fokuseres det på andre personer?
Hvilket miljø danner rammen rundt musikkvideoen? Er det sammenheng mellom tekst, musikk og miljø?
Det er to ”hovedpersoner” i filmen. Jackson og kjæresten hans. Det er også zombier og varulver i filmen. Miljøet i filmen er mørkt, i en skog, eller i en mørk gate. Det er en sammenheng mellom miljø-tekst-musikk. Musikken skal passe til teksten. Teksten er skummel og miljøet er skummelt. Av og til veksler musikken fra standard rytmen, og blir til klassisk skrekkfilm musikk.

6. Spesielle virkemidler
Hva er det ved musikkvideoen som først og fremst tiltrekker oppmerksomheten (er det teksten, musikken, bildene, historien, de filmatiske virkemidlene eller annet?)
Hvilke bilder brukes? Spiller bildene på noe som skaper bestemte stemninger eller assosiasjoner?
Det er de filmatiske virkemidlene som fanget mest oppmerksomhet. Dette er sikkert fordi jeg prøvde å legge merke til dette da jeg så filmen. Bilder som brukes er skrekkfilm klisjeer. Kirkegårder, levende døde, blodsugere, varulver, forlatte hytter som angripes av mørke krefter. Som sagt skaper bildene assosiasjoner til skrekkfilmer, og en skummel stemning.

7. Budskap og oppsummering
Kan du si noe om kultur, symbol, tema, tid, sted, kontekst, religion, identitet m.m?. Noen av skapningene kan knyttes opp religion og kultur.
Varulven som ble vist i musikkvideoen, var etter vestlig/Hollywood modell. Forvandling ved fullmåne osv. Bilen er i dag litt gammeldags, så den sier noe om tiden.

Hvordan vurderer du denne musikkvideoen?
Jeg synes musikkvideoen er for lang, og det er for mye handling uten musikk.

Fungerer tekst, musikk og bilder sammen og er det sammenheng mellom musikkvideo og tiltenkt målgruppe?
Jeg synes musikk, og bilde fungerer bra sammen. Det er en sammenheng mellom målgruppe og musikkvideo.

Tror du musikkvideoen bidrar til å skape oppmerksomhet rundt artisten(e)?
Ja, musikkvideoen skaper oppmerksomhet rundt artistene.

På hvilken måte får denne videoen fram artistens identitet?
Musikkvideoen sier lite om Jacksons identitet, men den hinter om at han er en varulv i starten.

Hvilken opplevelse fikk du av denne musikkvideoen?
Jeg ble litt fascinert av de gamle spesialeffektene.

Another brick in the wall...

Jeg har valgt ”Another brick in the wall” av Pink Floyd. Sangen er hentet fra albumet ”The Wall”, og ble utgitt i 1979. Sjangeren er rock, og målgruppen er alle som går, eller har gått på skole.

Teksten er enkel og repeterende. Den kan være et eksempel på en tekst der artisten kunne ha fortalt historien sin bedre. ”We don’t need no education” kan ikke tolkes direkte, men ”we don’t need no thought control” er en udiskutabel sannhet. Teksten handler om skole fra et opprørsk synspunkt. Den legger vekt på individualitet, og kritiserer læreres brutale og hjernevaskende metoder som vi finner lite av i dagens norske skole. Likevel er den en fin sang for elever som er frustrert over skolen, typisk leksemusikk.

En interessant sak med teksten er at den oppfordrer til individualitet, men ”jeg” eller ”I” på engelsk brukes ikke i teksten. Tvert i mot så er det et kor av elever som synger helt unisont. Dette kan neppe kalles individualitet. En solo hadde hvert mer passende til teksten. Nesten som for å gjøre opp for dette, er det en gitarsolo på ca. et minutt på slutten av videoen.

Jeg vet ikke hvem som har regissert musikkvideoen. Det finnes to offisielle versjoner. Jeg har valgt den korteste som likner mest på sangen de fleste kjenner fra radio.

Videoen starter med et panorama bilde fra en by. Samtidig med at teksten begynner, tilter kameraet ned mot en skolegård. Ganske normale elever løper rundt på asfalten. En lærer som er symbolisert ved en marionettedukke, dukker opp og ødelegger moroa. Man ser elevene gå på vei inn i skolen, og bildet skifter til en animasjon der den sadistiske læreren stapper elevene ned i en kjøttkvern. Så forvandles læreren plutselig til en hammer. Når refrenget blir sunget av Pink Floyd, vises det en person som blir murt inne. Når barna synger refrenget, vises enten barnekoret som synger, eller gjentakelser av tidligere scener. Under den avsluttende gitarsoloen vises hammere som marsjerer, og barn som spaserer.

Musikkvideoen er fragmentarisk, og har en "collage layout" når Pink Floyd synger. Pink Floyd er ikke til stede i videoen, men når barnekoret synger, er videoen en konsertvideo. Det er en sammenheng mellom tekst og video, og jeg synes faktisk at animasjonene passer best til teksten.
Den mest fremtredende personen i videoen er læreren. Han er en dukke med knapt gjenkjennelige menneskelige trekk. Figuren er også en slags stereotypi på britiske lærere, formelt kledd og med stokk. Andre personer er elever og barnekoret. Disse har ikke en veldig viktig rolle i filmen. De animerte hammerne har faktisk en viktigere rolle i videoen!

Sammenhengen mellom tekst og miljø i filmen er ganske åpenbar. Sangen er en kritikk mot skolen, og settingen i filmen er på en skole. Stemningen i sangen er opprørsk, men ikke på en glødende, revolusjonerende måte. Mer et kjølig og kalkulert opprør, kanskje for å understreke maktbalansen som er felles for de fleste skoler.

I versjonen jeg valgte er det ingen tydelige allusjoner til andre tekster som jeg kan se. I den andre versjonen er det hint mot ”Brave new world” (en fremtidsroman av Aldous Huxley), og ”Lord of the flies” (en roman av William Golding). Finner du dem? Begge romanene har jeg faktisk vært innom i skolesammenheng.

Et viktig symbol i videoen er hammere. Læreren forvandles til en hammer i løpet av videoen. En hammer har makten til å både skape, og å ødelegge. En lærer kan også skape ved å dele kunnskap, men også ødelegge ved å misbruke makten sin. På denne måten har faktisk lærere og hammere noe felles

Det viktigste virkemidlet i filmen er vekslingen mellom animasjon, og vanlig film. Dette gjør videoen mer variert, og tillater effekter som er vanskelige med et vanlig videokamera. Ellers er videoen ganske enkelt komponert. Jeg synes videoen fungerer bra, den understreker sangen på en fin måte.

Glogster

Du finner en større variant av glogster'n her!

Bloggoppgave uke 6: Skriv om sangtekster

Jeg har valgt sangen «Paschendale», av Iron Maiden. Jeg føler at navnet krever en forklaring: Paschendale er en landsby i Belgia. Det var et stort slag der under 1. verdenskrig, over en halv million soldater døde i kampene. Den fiktive soldaten i sangen under skal være en av dem. Jeg valgte sangen siden jeg er interessert i krigshistorie, og fordi jeg ble overasket over å finne en slik tekst skrevet av et heavy metal band.

Teksten handler om en soldat som kjemper på britisk side. Teksten kan antyde at han er en kolonisoldat siden «home» er «far away». I det første og andre verset er han død/døende. I slutten av andre vers begynner han å fortelle sin historie. Sangen skildrer forholdene for soldater under 1. verdenskrig. Mot slutten av sangen deltar soldaten i et angrep der han mister livet. I det siste verset møter «åndene» til de falne soldatene hverandre. Ut i fra musikken antar jeg at de møtes som venner, og ikke som fiender. Refrenget handler om hjemlengsel, og hvordan krig fører til at mange aldri kommer hjem.

Stemningen i sangen er dyster, tung og uten håp. Musikken veksler mellom rolige perioder, og bråkete perioder. Slik blir stemningen som i en stillingskrig. Rolige perioder der soldatene venter i skyttergraven, og bråkete, intensive perioder under angrep, eller artilleri bombardement. Dette er særlig gjeldende i begynnelsen av sangen.

Siden sangen sier mye om 1. verdenskrig, trenger man ikke så mye forkunnskaper, men jeg tror man forstår teksten mye bedre hvis man vet noe om 1. verdenskrig. Selv tittelen «Paschendale» vil være uforståelig for noen. «German war propaganda machine, such before has never been seen», under første verdenskrig eksploderte bruken av propaganda. «Nervous wait for the whistle to blow, rush of blood and over we go...», angrep ble signalisert ved hjelp av fløyter, å gå «over the top» var å gå ut av skytegraven. «Rapid fire, and the end of us all», 1. verdenskrig var den første krigen der det ble brukt maskingevær i stor grad.

«Into jaws of death we go» er et sitat fra et diktet «The charge of the light brigade» som skildrer krimkrigen (1853-1856). Diktet er skrevet av Lord Alfred Tennyson. Selv om det ikke er noen direkte sitater, er innholdet og de brutale skildringene ganske like de du finner i «Intet nytt fra vestfronten». Boka er skrevet av Erich Maria Remarque, som deltok i krigen på tysk side.

Virkemidler som brukes i sangteksten, er skift i rytme og melodi, gjentakelse, og enderim.

Musikken følger en annen melodi en sangen. Musikken er en slags bakgrunnrytme mens vokalisten synger. I soloene har musikken en mer definert melodi. Selv om det ikke er mye melodi i sangen i forhold til andre sanger, er den melodiøs for sin sjanger.

Sangen inneholder direkte kritikk mot krig. I likhet med Arnulf Øverland har Iron Maiden klart å fortelle en historie på tross av sjangerens begrensninger. Sangen gir en klar anti-krig holdning. Det er særlig 1. verdenskrig som blir kritisert, men også krig generelt. For eksempel «surely a war no one can win», og «rust your bullets with his tears».

Paschendale:

In a foreign field he lay
lonely soldier unknown grave
on his dying words he prays
tell the world of Paschendale

Relive all that he's been through
last communion of his soul
rust your bullets with his tears
let me tell you 'bout his years

Laying low in a blood filled trench
killing time 'til my very own death
on my face I can feel the falling rain
never see my friends again
in the smoke in the mud and lead
the smell of fear and the feeling of dread
soon be time to go over the wall
rapid fire and the end of us all

Whistles, shouts and more gun-fire
lifeless bodies hang on barbed wire
battlefield nothing but a bloody tomb
be reunited with my dead friends soon
many soldiers eighteen years
drowned in mud, no more tears
surely a war no one can win
killing time about to begin

Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again

The bodies of ours and our foes
the sea of death it overflows
in no-man's land God only knows
into jaws of death we go...

Crucified as if on a cross
allied troops, they mourn their loss
German war propaganda machine
such before has never been seen
swear I heard the angels cry
pray to God no more may die
so that people know the truth
tell the tale of Paschendale

Cruelty has a human heart
every man does pay his part
terror of the men we kill
the human heart is hungry still

I stand my ground for the very last time
gun is ready as I stand in line
nervous wait for the whistle to blow
rush of blood and over we go...

Blood is falling like the rain
its crimson cloak unveils again
the sound of guns can't hide their shame
and so we die in Paschendale

Dodging shrapnel and barbed wire
running straight at canon fire
running blind as I hold my breath
say a prayer symphony of death
as we charge the enemy lines
a burst of fire and we go down
I choke I cry but no one hears
feel the blood go down my throat

Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again
Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again

See my spirit on the wind
across the lines beyond the hill
friend and foe will meet again
those who died at Paschendale

Naturfagprøve

Jeg ble så fornøyd med figurene mine på naturfagprøven at jeg legger dem ut her. Husk at de er tegnet i paint :-)

Dopplereffekten

Lyrikk

Jeg må innrømme at jeg vet lite om lyrikk. Lyrikk er en form for skjønnlitteratur, og er ofte skrevet med rim og rytme. Grammatiske regler som gjelder tegnsetting og linjeskift, kan brytes for å gi teksten en mer estetisk struktur. I lyrikk er mye skrevet "mellom linjene", det er kanskje ikke så rart med tanke på begrensningene sjangeren har.

Jeg har blandede følelser for lyrikksjangeren. Lyriske tekster som bruker rim og rytme til å skape en morsom tekst som flyter godt på tungen, liker jeg godt. Barnedikt er ofte skrevet på denne måten. I alvorligere lyriske tekster prøver forfatteren å oppnå det samme, men på grunn av kravene i lyrikksjangeren, kan ikke forfatteren skrive på en måte jeg mener faller naturlig.
Ofte prøver forfatteren å klemme inn et ekstra budskap eller to "mellom linjene".

Å skrive "mellom linjene" synes jeg passer dårlig i en seriøs setting. Hvis forfatteren ønsker å ytre en mening om noe, så burde vedkommende etter min mening skrive en artikkel, eller et leserbrev. Å pakke budskapet inn i fancy ord, rim, og rytmer, fjerner fokus fra det egentlige poenget. Forskjellige personer vil også tolke budskapet mellom linjene annerledes. Individualitet er selvfølgelig en god egenskap, men når du leser en tekst andre har skrevet, er det først og fremst forfatterens mening du er interessert i. At forfatteren har et budskap som er så diffust at det er åpent for flere tolkninger er en skikkelig «turn off», etter min mening. Forfattere bør få frem budskapet sitt krystallklart, og så kan leserne være enige, eller uenige som de vil.

Her er diktet jeg har valgt:

"Du må ikke sove!"

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa Brenner!

Dette diktet er skrevet av Arnulf Øverland, og ble utgitt i 1937. Legg merke til at det ble skrevet før 2. verdenskrig. Jeg fant diktet i Arnulf Øverlands galleri, men jeg har hørt diktet før.

Jeg valgte diktet siden det overlever mye av kritikken jeg rettet mot lyrikk tidligere i innlegget. Forfatteren har klart å få frem et klart budskap, og å fortelle en historie, selv om han har skrevet i diktform. I tillegg er diktet til en viss grad åpent for tolkninger, og det inneholder nok allusjoner, klisjeer, og andre språklige virkemidler til at norsklærere blir fornøyde.

Som jeg har sagt, er tolkningen av dette diktet det som gjør det så genialt. Forfatteren har klart å få frem budskapet sitt på en fengende, men allikevel klar måte. I og med at Hitler nevnes direkte i diktet er det ikke vanskelig å se at diktet er en advarsel mot fascisme/ nazisme, og tider som kommer. Deler av diktet kan i ettertid tolkes til å handle om nazistenes jødeforfølgelser, men jeg mener det blir feil å spesifisere det på den måten. Under et fascistregime kan hvem som helst havne i en «stenkold kjeller».

Photostory

Vi har fått i oppgave å lage en "photostory" i norsken. En photostory er en fortelling som man presenterer med bilder, tekst og lyd, slik at resultatet blir som en film. Onsdag 7. januar var den store dagen da vi i 1STB kunne se mange gode fortellinger.

Jeg valgte temaet "mot" til min photostory. Jeg begynte med å definere mot. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg kom raskt på mange korte definisjoner, men jeg synes ikke at de dekket alt. Etter noen timer grubling kom jeg fram til denne definisjonen:

"Mot er individuelt, men mot vil for de fleste være å gjøre noe en oppfatter rett i en situasjon der den modige handlingen kan få konsekvenser som utøveren frykter."

Den ble jo litt av en munnfull, men jeg synes det er en definisjon som dekker det meste.

Videre prøvde jeg å velge 4 modige personer som jeg kunne trekke frem. Jeanne d'Arc, og St. George ble vurdert, men avvist. Begge er for gamle, og for legendariske til at man kan gjøre en reell vurdering av deres mot. Jeg vurderte også Aung San Suu Kyi, men hun måtte vike til fordel for Florence Nightingale. To kandidater jeg valgte å ta med var Nasse Nøff og «Den ukjente rebell». Som et eksempel på feighet tok jeg med "den minste bukkene bruse".

Å jobbe på denne måten var morsomt, men ikke noe nytt for mitt vedkommende. Jeg vil derfor ikke bruke mye tid på å beskrive hvordan jeg laget photostoryen. Jeg brukte "Movie Maker" i stedet for photostory programmet. I "Movie Maker" får du en bedre oversikt over hvordan historien vil se ut når den er ferdig.

Klassen holdt et høyt nivå, og vi fikk se mange gode presentasjoner. Jeg ble særlig imponert av Dag, Håvard, og Even sin presentasjon. De hadde tatt alle bildene selv, og historien hadde et alvorlig budskap. Markus og Henrik hadde også en fin historie, med en dristig joik som ble veldig bra! Temaet de hadde var "mot", og de var modige selv også.

Alle hadde underholdende fortellinger, så jeg gratulerer alle sammen!