2. Reklame kjennetegnes ved at de alltid fremmer et produkt. Ofte følger de et bestemt mønster for eksempel AIDA-modellen:
A= Attention
I= Interest
D= Desire
A= Action
Når det gjleder reklamefilmer og lydrekleme, er de ofte korte for å ikke kjede motakeren. Reklametid er også dyrt. Reklamefilmer er ofte fargerike, og med mye musikk for at motakeren skal påvirkes av reklamen.
3. Reklame møter vi overalt. I alle medier spres det reklame som skal selge produkter.
4. Det som gjør at vi påvirkes av reklame, kan være at vi i utgangspunktet vil kjøpe et produkt. Hvis vi ikke er interessert i å kjøpe produktet, skal det mye til for at vi kjøper produktet. Jeg har aldri sett en maskarareklame som er så bra at jeg har kjøpt en. En gunstig pris er det som påvirker meg mest i reklamer. Hvis reklamen er morsom, med bra musikk og gode bilder er det større sjanse for at folk lar seg påvirke. Jeg er sikker på at alle har kjøpt en "lørdagspizza" etter å ha sett reklamen.
5. Reklamer som fungerer, er reklamer som får mottakeren til å kjøpe produktet. I Norge har vi mange underholdende reklamer. I utlandet er reklamene mindre underholdende, men de er mer effektive når det gjelder å få forbrukere ut av stolen, og inn i butikken. Disse reklamene "informerer" ofte mer om produktet. Når forbrukeren tror de vet mye om produktet, kan kjøpet virke mer planlagt, selv om det egentlig er på impuls. Ofte brukes forbilder i reklamen for å lokke beundrere til å kjøpe det samme produktet.
6. En faktor som ofte spolerer reklamer, er tid. Hvis reklamen er for lang, mister motakeren interessen og slutter å lese, eller se. Ofte kan en serie med reklamer etterhverandre ødelegge for hverandre. Et eksempel er reklamepusene på TV3. Reklamene kunne kanskje fungere hver for seg, men når de sendes etter hverandre, oppfattes de som en lang reklame. Jeg har ihvertfall aldri tålmodighet til å se alle reklamene.
7. Som sagt, mener jeg at reklamen "lørdagspizza" fungerer bra. Den treffer alle målgrupper, viser produktet på en flatterende måte, og får forbrukere til å kjøpe.
Coca cola har et veldig sterkt varemerke. Logoen alene kan friste folk til å slukke tørsten med vann, kullsyre, og masse sukker.
Innlegg
1 kommentar:
Når du skriver et sånt innlegg regner jeg med du har kilder som bygger opp på påstandene dine. Jeg har gått media og kommunikasjon i tre år, og har holdt på med både reklame og markedsføring. Påstandene du kommer med stemmer ikke altid med hva du skriver. Som eksemplet ditt om "Lørdags pizza", der er målgruppen, ifølge deg er alle. Jeg tviler fortsatt på at de som produserer grandiosa og reklamebyrået de har brukt, refererer til alle målgruppene som er. Det er rett og slett ikke mulig, i og med at det finnes så mange forskjellige mennesker rundt om kring.
Er 14 år gamle jenter som har en modellkarriere fåran seg interessert i å kjøpe ferdigpizza med masse kalorier? Eller gamle damer som liker å lage maten selv? Dette er en reklame for mennesker som vil ha en rask lørdagsmiddag. Noe som kan passe til ungdommer eller familier en gang i blandt. På grunn av innpakningen refererer den heller ikke til barn. De vil vel helst se etter fargerike innpakninger nederste i hyllene på butikken.
Om reklamen er god vil den nå bare målgruppen den er ut etter å nå. Derfor er lørdagspizza reklamen en god reklame ja, ikke fordi den når "alle" men fordi den når sin målgruppe.
Legg inn en kommentar