Modernisme og nyromantikk

Det som kjennetegner modernismen er at den tar for seg det post-industrialiserte samfunnet, og handler om å bryte ut av det gamle og å eksperimentere med det nye og moderne. I tillegg er modernismen pessimistisk med tanke på fremtiden, og hva som vil komme. Litteraturen er preget av dette og vi finner særlig to retninger innenfor modernismen; Ekspresjonisme og surrealisme. Ekspresjonister fremstiller verden slik de oppfatter den , og surrealismen beskriver drømmer og den abstrakte verden.

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890, er at kunstnerne føler seg litt truet av den moderne utviklingen. Derfor prøver forfattere og kunstnerne å tilpasse verkene sine etter tiden de lever i..

2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun er en norsk forfatter og nazist som er en av våre viktigste forfattere..Hamsun (1859-1952) skrev romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er kjent for bla. Markens grøder (1917) som han ble belønnet for med Nobelprisen i 1920.

3. Hva er bakgrunnen for betegnelsen nyromantiker på Hamsun?

Knut Hamsun skrev om mennesker fanget i et moderne samfunn. Han skrev psykologiske romaner med jeg- form, som gir oss et tydelig innblikk i hovedpersonens hverdag og følelsesliv. Hamsun skildrer kjærlighet og natur på en sjeldent detaljert måte. Bøkene hans kan kalles romantiske, og siden han skriver etter romantikken kaller vi han en nyromantiker.

4. Presenter romanen Sult.
Romanen Sult er skrevet i 1.person, og handler om en mann som prøver å leve som forfatter i Kristiania (Oslo). Han lever på grensen til sult, men prøver å beholde verdigheten. Hver gang noe holder på å gå galt, og han tror at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, følelsesliv, og uforutsette innfall.

5. Pek på modernistiske trekk ved romanen Sult

Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst, mot den moderne verden. Romanen kan virke kald og dyster. Modernismen legger vekt på menneskenes evne til å tilpasse seg sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen er sulten hele tiden, noe som gjør at han innbiller seg ting som aldri har skjedd.

Sværmere

Romanen åpner med å fortelle om prestefamilien som kommer til byen. Det går rykter om at de er rike, og oppfinner/telegrafist Rolandsen håper å få låne penger, men de er ikke rike så Rolandsen må fortsette å se etter penger.

Senere i boka kan man lese om et innbrudd hos den rike handelsmannen Mack. Sladderen går og Mack føler seg rammet på en negativ måte av alle ryktene, så han lover ut en stor belønning til alle som kan si noe om tyveriet. Rolandsen ser sin mulighet, så han melder seg for tyveriet han ikke har begått.

Slik får han startkapitalen han trenger for å utvikle et fiskelim som er bedre enn Macks, men det blir dramatisk når den virkelige tyven blir avslørt. Rolandsen gjemmer seg i et fiskevær, men blir oppdaget. Han blir brakt i land og Mack vil at han skal arresteres, men Elise setter seg imot. Rolandsen tilbyr Mack samarbeid og han godtar.

Senere på en fest bryter Elise sin forlovelse, og det antydes at Rolandsen og Elise finner sammen.

Rolandsen er bygdas bråkmaker. Han drikker, sloss, og har et forhold til mange av bygdas kvinner, men han er også en ambisiøs oppfinner.

Handelsmannen Mack er stedets største og mektigste mann. Han eier fiskelimfabrikken som Rolandsen ønsker å forbedre eller utkonkurrere.

Elise Mack er Macks datter og er kvinnen Rolandsen egentlig er interessert i.

Presten er en streng og fast mann, som forgjeves prøver å gjøre bygdas innbyggere moralske og dydige.

Prestefrua er en barnslig dame med rikmannsvaner på tross av fattigdommen deres.

Enok er en person man i starten har litt sympati for, men så viser det seg at det er han som er tyven, og han er i det hele tatt en dårlig person.

Marie van Loos er Rolandsens forlovede. Hun prøver forgjeves å holde styr på Rolandsen.

Klokkedatteren Olga er Frederik Mack sin store kjærlighet, Rolandsen er også interessert i Olga i løpet av romanen.

Det mest sentrale i romanen er skildringen av bygdelivet, og hvordan bygdas innbygger jager etter kjærlighet og penger.

Språkdebatt

Oppgaver fra timen:

1) Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2) Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Romatikken gjorde at det gamle og "urnorske" ble idealisert, derfor var det for noen viktig å skape et språk basert på det gamle norske, og ikke det danske. Slik ble det en språkdebatt, som ble delt inn i landsmål mot riksmål.

3) Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Ein av morsmålets sine bestefedre var Henrik Wergeland som brukte dansk, men fornorsket ord der det var nødvendig. En annen bestefar var Peter Andreas Munch som mente at man burde lage et helt nytt språk, basert på en ren dialekt.

4) Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe skrev ned samlingen sin på dansk, men noen steder strakk ikke dansken til derfor krydret de språket med norske ord og uttrykk (Wergelands idé). Slik fornorsket de dansken og etablerte starten for bokmål.


5) Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen (1812-1895) var lærer og språkforsker. Han var for å utvikle språket gradvis ved å fornorske dansken til riksmål. Wergeland, Bjørnson og Asbjørnsen og Moe støttet denne ideen.

6) Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen (1813-1896) var en dikter og språkforsker. Han samlet inn dialekter til et nytt skriftspråk som han kalte landsmål. En kjent forfatter som brukte landsmål var Arne Garborg.

7) Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knudsen mente at en plutselig omveltning i språket ikke ville være holdbart over tid. Derfor støttet han gradvis utvikling i språket.

8) Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dettet resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter.

9) Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10) I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.

Anbefales eller slaktes

Armadillo!

Dansk dokumentarfilm fra Danmark 2010. Dokumentaren handler om de danske soldatene i Afghanistan, og hva de opplever i løpet av de 6 månedene de er deployert i Helmand-provinsen.


Jeg vil virkelig anbefale Armadillo fordi den vekker ettertanke, og gjør et voldsomt inntrykk på alle som ser den. Det var en helt spesiell stemning i salen da jeg så filmen. Alle satt helt stille i dyp ettertanke, og det tok lang tid før folk begynte å reise seg.

Dokumentaren er også brennaktuell i forbindelse med de norske styrkene i Afghanistan, og nylige reportasjer om ukultur i TMBN. Soldatene sier og gjør mye som er kontroversielt på en uforberedt og uskyldig sivilbefolkning.

Det som kunne ha hvert en perfekt dokumentar blir litt trukket ned fordi regissør Janus Metz legger sin egen agenda litt for tydelig frem, og klippene er kraftig redigert med lyd og farger. Jeg synes allikevel at alle kan få noe ut av å se filmen, alt er det en meget severdig dokumentar.

Trainspotting og film

Dette innlegget vil dreie seg om et videoklipp fra filmen ”Trainspotting” (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA) Filmen handler om narkotikamisbruk.

Virkemidler som blir brukt i filmen er skifting mellom kamera vinkler. Av og til ser vi personen fra et 1. persons perspektiv, og noen ganger fra et 3. persons perspektiv. 1. personsperspektivet brukes for å sette seeren inn i hovedpersonens verden. 3. personsperspektivet gir seeren bedre oversikt over hva som skjer med hovedpersonen.

Et virkemiddel som brukes for å skape en litt komisk stemning er hvordan dialogen går der hovedpersonen kjøper heroin. Samtalen går frem og tilbake som om han hadde hvert på en normal restaurant, dette skaper en absurd stemning. Aksentene hinter også til at personene ikke har all verden av utdannelse.

Scenene er lyse og fine, men fargene er brune og ensformige. Bygningene er kjedelige i brunmurstein, tagging gir også scenene et stusselig preg.

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortelinger ved at i film får man også bilder og musikk til handlingen. For eksempel brukes musikk med en lystig sangtekst til å skape kontrast til den dystre handlingen.

Bloggoppgave

Gjør greie for kva Jean-Jeaques Rousseau la i utsegnet ”Tilbake til naturen”, og forklar kvifor vi kan seie at romantikken inneheldt både moderne og anti-moderne idear. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs viktigaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet.

Det Jean-Jeaques Rousseau mente med "tilbake til naturen" var at mennesket måtte vende tilbake til sin naturlige tilværelse. Han mente at datidens moderne liv var kunstig og gjorde at folk levde i et falskt miljø. En konsekvens av dette var at han idylliserte barndommen som han mente var naturlig og nærmere naturtilstanden.

Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. Romantikere er positive til mennesket og fremskrittet, og kan derfor kalles moderne. Men de glorifiserer ofte det enkle bondelivet og kan derfor kalles anti-moderne.

"Dovenskap i regnvær" av Henrik Wergeland handler om arbeidsvilkår og arbeidsmoral. Wergeland hører hjemme i det moderne prosjoktet fordi han er kritisk og ønsker å utvikle og å forbedre samfunnet.

Henrik Wergelands”Mig selv”

Temaet i ”Mig selv” er slik jeg ser det Wergelands svar på kritikk fra journalister, selvbilde, og naturglede. Han har åpenbart blitt kritisert for å være i dårlig humør og han svarer med et dikt som beskriver sinnsstemningen hans når han er ute i naturen.


”Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen for at briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?"

Et virkemiddel Wergeland bruker mye i ”Mig selv” er sammenlikninger og metaforer. Han sammenligner naturen med urbane eller sosiale fenomener. Slik at småkranglingen i avisen virker latterlig og kraftløs målt opp mot naturens prakt.

For å vise at han ikke er i ”slet lune” plasserer Wergeland sitt ”lyriske jeg” i sammenheng med naturens undre, og skildrer hvordan han fryder seg i ærefrykt over skaperverket.

"Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrslande?"

Wergeland hever seg over knflikten og journalistene ved å skildre hvordan kritikken preller av, og ved å bruke imperativ og utropstegn når han hendvender seg direkte til journalistene. "Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!"

Dette er et interessant dikt fordi det er løst skrevet, uavhengig av regler. Sikkert for å understreke at Wergeland er en munter uhøytidelig person. Jeg liker diktet fordi jeg kjenner meg igjen i Wergelands naturglede. (Jeg har tatt bildene selv)


"Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte."


"Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene."