Bloggoppgave uke 44. "Kunnskap gir superkrefter"

Jeg tror at livet som ung i Norge og Bangladesh, er svært forskjellig. Jeg har aldri vært ung i Bangladesh, og har ingen kjente der. Alt jeg kan om ungdomstid i Bangladesh, har jeg fra internett, og dokumentaren vi så på skolen.

Påkjenningene ungdommer blir utsatt for i de to landene, er veldig forskjellige. I Norge er en brutal uke mye lekser, prøver, trening, skole og lite tid til søvn. I Bangladesh er en hard uke masse plikter, som i Norge blir utført av oppvaskmaskiner og støvsugere. Dessuten er det ikke uvanlig at folk på min alder har fast jobb i Bangladesh. Forventningene til de unge er sikkert også forskjellig i Norge og Bangladesh. I Bangladesh «skal» jenter gifte seg i midten av tenårene. I Norge kan jentene velge selv når de skal gifte seg. I OD skulle vi tjene 300kr. I Norge er ikke det så mye, men i Bangladesh kan 300kr påvirke livet til en person i stor grad.

Utdanning er viktig siden det forbereder deg til yrkeslivet. Dessuten gjør en utdanning deg mindre avhengig av talent.

Jobbe for veldedighet er en god idé. Selv om OD sikkert er en bra organisasjon, kommer den ikke opp mot veldedighetsarrangementet vi hadde på Bryn barneskole. Der sendte vi penger direkte til «little Bryn» i Gambia. Arrangementet var basert på frivillighet, og pengene ble sendt uten mellomledd slik at hver krone kom fram til Gambia. Jeg tror at færrest mulig mellomledd er en fordel når man skal sende pengesummer, penger kan friste folk.

Når det spørres i oppgaven «Kan det å delta på OD-dagen gi deg noe?», er det selvfølgelig meningen at jeg skal svare: ja masse! Jeg har fått større innsikt i situasjonen for unge jenter i Bangladesh. Jeg har fått økt forståelse for livet i et u-land, og jeg har selvfølgelig jobbet hekken av meg på OD-dagen.