Dette innlegget vil dreie seg om et videoklipp fra filmen ”Trainspotting” (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA) Filmen handler om narkotikamisbruk.
Virkemidler som blir brukt i filmen er skifting mellom kamera vinkler. Av og til ser vi personen fra et 1. persons perspektiv, og noen ganger fra et 3. persons perspektiv. 1. personsperspektivet brukes for å sette seeren inn i hovedpersonens verden. 3. personsperspektivet gir seeren bedre oversikt over hva som skjer med hovedpersonen.
Et virkemiddel som brukes for å skape en litt komisk stemning er hvordan dialogen går der hovedpersonen kjøper heroin. Samtalen går frem og tilbake som om han hadde hvert på en normal restaurant, dette skaper en absurd stemning. Aksentene hinter også til at personene ikke har all verden av utdannelse.
Scenene er lyse og fine, men fargene er brune og ensformige. Bygningene er kjedelige i brunmurstein, tagging gir også scenene et stusselig preg.
Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortelinger ved at i film får man også bilder og musikk til handlingen. For eksempel brukes musikk med en lystig sangtekst til å skape kontrast til den dystre handlingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar