mandag 27. september 2010

Trainspotting og film

Dette innlegget vil dreie seg om et videoklipp fra filmen ”Trainspotting” (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA) Filmen handler om narkotikamisbruk.

Virkemidler som blir brukt i filmen er skifting mellom kamera vinkler. Av og til ser vi personen fra et 1. persons perspektiv, og noen ganger fra et 3. persons perspektiv. 1. personsperspektivet brukes for å sette seeren inn i hovedpersonens verden. 3. personsperspektivet gir seeren bedre oversikt over hva som skjer med hovedpersonen.

Et virkemiddel som brukes for å skape en litt komisk stemning er hvordan dialogen går der hovedpersonen kjøper heroin. Samtalen går frem og tilbake som om han hadde hvert på en normal restaurant, dette skaper en absurd stemning. Aksentene hinter også til at personene ikke har all verden av utdannelse.

Scenene er lyse og fine, men fargene er brune og ensformige. Bygningene er kjedelige i brunmurstein, tagging gir også scenene et stusselig preg.

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortelinger ved at i film får man også bilder og musikk til handlingen. For eksempel brukes musikk med en lystig sangtekst til å skape kontrast til den dystre handlingen.

søndag 12. september 2010

Bloggoppgave

Gjør greie for kva Jean-Jeaques Rousseau la i utsegnet ”Tilbake til naturen”, og forklar kvifor vi kan seie at romantikken inneheldt både moderne og anti-moderne idear. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs viktigaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet.

Det Jean-Jeaques Rousseau mente med "tilbake til naturen" var at mennesket måtte vende tilbake til sin naturlige tilværelse. Han mente at datidens moderne liv var kunstig og gjorde at folk levde i et falskt miljø. En konsekvens av dette var at han idylliserte barndommen som han mente var naturlig og nærmere naturtilstanden.

Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. Romantikere er positive til mennesket og fremskrittet, og kan derfor kalles moderne. Men de glorifiserer ofte det enkle bondelivet og kan derfor kalles anti-moderne.

"Dovenskap i regnvær" av Henrik Wergeland handler om arbeidsvilkår og arbeidsmoral. Wergeland hører hjemme i det moderne prosjoktet fordi han er kritisk og ønsker å utvikle og å forbedre samfunnet.

søndag 5. september 2010

Henrik Wergelands”Mig selv”

Temaet i ”Mig selv” er slik jeg ser det Wergelands svar på kritikk fra journalister, selvbilde, og naturglede. Han har åpenbart blitt kritisert for å være i dårlig humør og han svarer med et dikt som beskriver sinnsstemningen hans når han er ute i naturen.


”Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen for at briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?"

Et virkemiddel Wergeland bruker mye i ”Mig selv” er sammenlikninger og metaforer. Han sammenligner naturen med urbane eller sosiale fenomener. Slik at småkranglingen i avisen virker latterlig og kraftløs målt opp mot naturens prakt.

For å vise at han ikke er i ”slet lune” plasserer Wergeland sitt ”lyriske jeg” i sammenheng med naturens undre, og skildrer hvordan han fryder seg i ærefrykt over skaperverket.

"Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrslande?"

Wergeland hever seg over knflikten og journalistene ved å skildre hvordan kritikken preller av, og ved å bruke imperativ og utropstegn når han hendvender seg direkte til journalistene. "Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!"

Dette er et interessant dikt fordi det er løst skrevet, uavhengig av regler. Sikkert for å understreke at Wergeland er en munter uhøytidelig person. Jeg liker diktet fordi jeg kjenner meg igjen i Wergelands naturglede. (Jeg har tatt bildene selv)


"Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte."


"Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene."