Språkdebatt

Oppgaver fra timen:

1) Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2) Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Romatikken gjorde at det gamle og "urnorske" ble idealisert, derfor var det for noen viktig å skape et språk basert på det gamle norske, og ikke det danske. Slik ble det en språkdebatt, som ble delt inn i landsmål mot riksmål.

3) Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Ein av morsmålets sine bestefedre var Henrik Wergeland som brukte dansk, men fornorsket ord der det var nødvendig. En annen bestefar var Peter Andreas Munch som mente at man burde lage et helt nytt språk, basert på en ren dialekt.

4) Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Asbjørnsen og Moe skrev ned samlingen sin på dansk, men noen steder strakk ikke dansken til derfor krydret de språket med norske ord og uttrykk (Wergelands idé). Slik fornorsket de dansken og etablerte starten for bokmål.


5) Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen (1812-1895) var lærer og språkforsker. Han var for å utvikle språket gradvis ved å fornorske dansken til riksmål. Wergeland, Bjørnson og Asbjørnsen og Moe støttet denne ideen.

6) Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen (1813-1896) var en dikter og språkforsker. Han samlet inn dialekter til et nytt skriftspråk som han kalte landsmål. En kjent forfatter som brukte landsmål var Arne Garborg.

7) Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knudsen mente at en plutselig omveltning i språket ikke ville være holdbart over tid. Derfor støttet han gradvis utvikling i språket.

8) Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dettet resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter.

9) Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10) I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.