Trainspotting og film

Dette innlegget vil dreie seg om et videoklipp fra filmen ”Trainspotting” (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA) Filmen handler om narkotikamisbruk.

Virkemidler som blir brukt i filmen er skifting mellom kamera vinkler. Av og til ser vi personen fra et 1. persons perspektiv, og noen ganger fra et 3. persons perspektiv. 1. personsperspektivet brukes for å sette seeren inn i hovedpersonens verden. 3. personsperspektivet gir seeren bedre oversikt over hva som skjer med hovedpersonen.

Et virkemiddel som brukes for å skape en litt komisk stemning er hvordan dialogen går der hovedpersonen kjøper heroin. Samtalen går frem og tilbake som om han hadde hvert på en normal restaurant, dette skaper en absurd stemning. Aksentene hinter også til at personene ikke har all verden av utdannelse.

Scenene er lyse og fine, men fargene er brune og ensformige. Bygningene er kjedelige i brunmurstein, tagging gir også scenene et stusselig preg.

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortelinger ved at i film får man også bilder og musikk til handlingen. For eksempel brukes musikk med en lystig sangtekst til å skape kontrast til den dystre handlingen.

Bloggoppgave

Gjør greie for kva Jean-Jeaques Rousseau la i utsegnet ”Tilbake til naturen”, og forklar kvifor vi kan seie at romantikken inneheldt både moderne og anti-moderne idear. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis korleis Noregs viktigaste diktar i den romantiske perioden også sto for idear som høyrer heime i det moderne prosjektet.

Det Jean-Jeaques Rousseau mente med "tilbake til naturen" var at mennesket måtte vende tilbake til sin naturlige tilværelse. Han mente at datidens moderne liv var kunstig og gjorde at folk levde i et falskt miljø. En konsekvens av dette var at han idylliserte barndommen som han mente var naturlig og nærmere naturtilstanden.

Romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer. Romantikere er positive til mennesket og fremskrittet, og kan derfor kalles moderne. Men de glorifiserer ofte det enkle bondelivet og kan derfor kalles anti-moderne.

"Dovenskap i regnvær" av Henrik Wergeland handler om arbeidsvilkår og arbeidsmoral. Wergeland hører hjemme i det moderne prosjoktet fordi han er kritisk og ønsker å utvikle og å forbedre samfunnet.

Henrik Wergelands”Mig selv”

Temaet i ”Mig selv” er slik jeg ser det Wergelands svar på kritikk fra journalister, selvbilde, og naturglede. Han har åpenbart blitt kritisert for å være i dårlig humør og han svarer med et dikt som beskriver sinnsstemningen hans når han er ute i naturen.


”Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen for at briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?"

Et virkemiddel Wergeland bruker mye i ”Mig selv” er sammenlikninger og metaforer. Han sammenligner naturen med urbane eller sosiale fenomener. Slik at småkranglingen i avisen virker latterlig og kraftløs målt opp mot naturens prakt.

For å vise at han ikke er i ”slet lune” plasserer Wergeland sitt ”lyriske jeg” i sammenheng med naturens undre, og skildrer hvordan han fryder seg i ærefrykt over skaperverket.

"Har jeg ikke en himmel fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrslande?"

Wergeland hever seg over knflikten og journalistene ved å skildre hvordan kritikken preller av, og ved å bruke imperativ og utropstegn når han hendvender seg direkte til journalistene. "Berøv ikke landskapet dets brusende bekk!"

Dette er et interessant dikt fordi det er løst skrevet, uavhengig av regler. Sikkert for å understreke at Wergeland er en munter uhøytidelig person. Jeg liker diktet fordi jeg kjenner meg igjen i Wergelands naturglede. (Jeg har tatt bildene selv)


"Jeg hate? Når en fugl flyver over mitt hode, er mitt hat fluks tusen alen borte."


"Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme, når den går imellem stene."

Matt.18.20

Jeg vil si at tematikken i Matt.18.20 rasisme og segregering. Negeren som kommer inn i kirka for hvite blir kastet ut, mishandlet og til slutt henrettet.

Virkemidler i teksten er bla. Allusjoner til Matteus evangeliet og historien om Jesus, dette er vist i teksten direkte gjennom sitat og i novellens tittel.

Sjokkerende adferd som vold og stygg språkbruk brukes som et virkemiddel. Dette vekker opp leseren og skaper spenning.

Forfatteren skaper også en kontrast mellom de hvite og negeren, kontraster er som kjent også et virkemiddel. For eksempel så virker de hvite i kirken voldelige og dumme (selv presten virker tafatt), mens negeren virker rolig og balansert.

Novellen spiller også på leserens følelser, siden man som leser føler sympati med "den svarte Jesus" som vender det andre kinnet til og lider i kjent Bibelstil.

Informasjonsfilm om Sandvika

I norsken har vi laget en informasjon/reklamefilm . Filmen skal vise Sandvika videregående skole, og det ble kåret en vinner i hver klasse. Prosjektet har vært et gruppearbeid, og siden vi vant, vil jeg gjerne gratulere resten av gruppa for flott innsats. Gruppa bestod av Elisabeth, Hilde, Synne, Morgan og meg.

Vi filmet og tok bilder fra hele skolen, og selv om jeg har gått på Sandvika i nesten 1 år, lærte jeg noe nytt om skolen. Vi filmet masse, tok >250 bilder, og Synne laget dessuten en kjempefin 3D-modell av skolen. Elisabeth hadde hovedansvaret for redigering, og hun gjorde en kjempejobb. Jeg, Morgan og Hilde bidro mest bak kamera, kom med kreative innspill og var skuespillere. Det hele tok ganske lang tid. Vi jobbet effektivt to hele fagdager og litt til. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye av fritiden Synne og Elisabeth har brukt på henholdsvis 3D-modell og redigering.

I den egentlige reklamedelen spilte lillebroren til Elisabeth, for å vise hva han ønsker av en fremtidig skole. Sandvika skole innfrir alle kravene, og i informasjonsdelen brukte vi oss selv, og medelever for å vise dette.

Dette er det beste gruppearbeidet jeg har vært med på på årevis. Hele gruppa jobbet bra sammen, og vi fikk etter alles mening et godt resultat. Alle tok ansvar, og det vises i filmen.

De andre gruppene hadde også mange gode filmer. Hele klassen hadde tydeligvis jobbet hardt under hele prosjektet. Jeg tror de fleste er lagt ut på youtube nå, så det er mulig for alle å se filmene.

Her er filmen vår:

Reklameanalyse

I begynnelsen av oppgaven ble vi spurt om reklame påvirker oss. Alle sanseinntrykk påvirker oss på en eller annen måte, så jeg tror det egentlige spørsmålet er om vi har kjøpt noe på grunn av en reklame. Jeg tror jeg sjeldent kjøper noe på grunn av en reklame. Jeg er nøye på hvor mye penger jeg bruker, så en reklame vil aldri være nok for at jeg kjøper noe. Hvis jeg har bestemt meg for å kjøpe noe, vil reklame ha mye mer makt over min endelige avgjørelse.

Jeg har sagt i et tidligere innlegg hva reklame er for noe. Så derfor håper jeg at dere tilgir meg for å ikke forklare det en gang til, og aksepterer at jeg hopper rett til analysen.

Som dere ser har jeg valgt en film som reklamerer for en xbox spillemaskin. Jeg har aldri sett reklamen før, og jeg fant den på youtube ved en tilfeldighet.

Filmen har slik jeg ser det to hensikter: Den første er å få folk til å kjøpe xbox, og den andre er å ufarliggjøre skytespill. Den første hensikten tror jeg er rettet mot barn og unge, mens den andre hensikten skal påvirke foreldre.

Filmen skal vise at skytespill er uskyldig moro på lik linje med leken i videoen. Den konsekvensfrie "gladvolden" får ingen konsekvenser, og det hele understrekes med munter musikk.

I introduksjonen ser vi vanlige mennesker som går på et kjøpesenter. To menn dulter inn i hverandre, og en av dem griper til "våpen". Alle andre følger hans eksempel, og introduksjonen avslutter med en kelner som mister et klirrende fat. Når klirringen slutter, braker hoveddelen løs.

Hoveddelen i reklamen viser folk fra tenårene og oppover, som leker med diverse liksom-våpen. De løper rundt, og roper "BANG BANG" med et engasjement som gjør hele situasjonen komisk og absurd.

I avslutningen vises xbox logoen, og det er denne delen som skal få oss til å kjøpe. En interessant ting i denne reklamen er at det ikke er noen gjentakelser, og man skjønner ikke hva reklamen reklamerer for før de to siste sekundene. Det er sjeldent reklame viser logoen/produktet i så kort tid.

Fargene i filmen er grå og ganske kjedelige. Jeg tror det er for at folk skal fokusere på menneskene og hva de gjør, i stedet for bakgrunnen.

I reklamen bruker skuespillerne mye onomatopoetikon som bang, pang, boom og whoosh. I bakgrunnssangen er det også noen ord, men sangteksten har lite å si for selve reklamen. I reklamen står det 3 ord, og et 3-siffret tall: "Jump in Xbox 360". "Jump in" skal vel bety at folk skal hoppe inn i moroa.

Det viktigste virkemiddelet i denne reklamen er humor. Situasjonen som skildres i reklamen er morsom, og det er derfor jeg valgte denne reklamen. Selve idéen bak reklamen er også ganske original. Jeg synes reklamen var underholdende, men jeg tror ikke den er særlig effektiv. Den viser xbox logoen i kort tid, og hoveddelen i reklamen kunne ha vert for en hvilken som helst spillemaskin.

Kort reklameanalyse

Denne reklamen skal vi jobbe med. Et virkemiddel i reklamen er gjentakelse, selv om teksten er nær uleselig sier den:

"For en gangs skyld fikk vi lyst til å pirre mer enn smaksløkene dine. Men før du et-eller-annet deg opp - dette er helt uskyldig. En ren påminnelse om at Mozell inneholder råsaft fra eple og drue. Hva bildet måtte gi deg ut over dette, kan du takke fantasien din for. Hvordan allting er. Vi tror bildet faller i smak hos de aller fleste. Akkurat som Mozell gjør det. For faktum er at Mozell frister stadig flere."

Som man kan se står mozell flere ganer i teksten. Dette gjør at leseren kanskje husker mozell bedre. Reklamen bruker også en personlig hendvendelse. Dette gjør at vi føler at reklamen er rettet mot oss direkte. Reklamen spiller også på fantasien vår i bildet. Dette blir som en lek, og skal gjøre reklamen morsom. Reklamen avslutter med "fakta" som skal overbevise oss om at mozell er bra, og bedre.