Informasjonsfilm om Sandvika

I norsken har vi laget en informasjon/reklamefilm . Filmen skal vise Sandvika videregående skole, og det ble kåret en vinner i hver klasse. Prosjektet har vært et gruppearbeid, og siden vi vant, vil jeg gjerne gratulere resten av gruppa for flott innsats. Gruppa bestod av Elisabeth, Hilde, Synne, Morgan og meg.

Vi filmet og tok bilder fra hele skolen, og selv om jeg har gått på Sandvika i nesten 1 år, lærte jeg noe nytt om skolen. Vi filmet masse, tok >250 bilder, og Synne laget dessuten en kjempefin 3D-modell av skolen. Elisabeth hadde hovedansvaret for redigering, og hun gjorde en kjempejobb. Jeg, Morgan og Hilde bidro mest bak kamera, kom med kreative innspill og var skuespillere. Det hele tok ganske lang tid. Vi jobbet effektivt to hele fagdager og litt til. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye av fritiden Synne og Elisabeth har brukt på henholdsvis 3D-modell og redigering.

I den egentlige reklamedelen spilte lillebroren til Elisabeth, for å vise hva han ønsker av en fremtidig skole. Sandvika skole innfrir alle kravene, og i informasjonsdelen brukte vi oss selv, og medelever for å vise dette.

Dette er det beste gruppearbeidet jeg har vært med på på årevis. Hele gruppa jobbet bra sammen, og vi fikk etter alles mening et godt resultat. Alle tok ansvar, og det vises i filmen.

De andre gruppene hadde også mange gode filmer. Hele klassen hadde tydeligvis jobbet hardt under hele prosjektet. Jeg tror de fleste er lagt ut på youtube nå, så det er mulig for alle å se filmene.

Her er filmen vår:

Reklameanalyse

I begynnelsen av oppgaven ble vi spurt om reklame påvirker oss. Alle sanseinntrykk påvirker oss på en eller annen måte, så jeg tror det egentlige spørsmålet er om vi har kjøpt noe på grunn av en reklame. Jeg tror jeg sjeldent kjøper noe på grunn av en reklame. Jeg er nøye på hvor mye penger jeg bruker, så en reklame vil aldri være nok for at jeg kjøper noe. Hvis jeg har bestemt meg for å kjøpe noe, vil reklame ha mye mer makt over min endelige avgjørelse.

Jeg har sagt i et tidligere innlegg hva reklame er for noe. Så derfor håper jeg at dere tilgir meg for å ikke forklare det en gang til, og aksepterer at jeg hopper rett til analysen.

Som dere ser har jeg valgt en film som reklamerer for en xbox spillemaskin. Jeg har aldri sett reklamen før, og jeg fant den på youtube ved en tilfeldighet.

Filmen har slik jeg ser det to hensikter: Den første er å få folk til å kjøpe xbox, og den andre er å ufarliggjøre skytespill. Den første hensikten tror jeg er rettet mot barn og unge, mens den andre hensikten skal påvirke foreldre.

Filmen skal vise at skytespill er uskyldig moro på lik linje med leken i videoen. Den konsekvensfrie "gladvolden" får ingen konsekvenser, og det hele understrekes med munter musikk.

I introduksjonen ser vi vanlige mennesker som går på et kjøpesenter. To menn dulter inn i hverandre, og en av dem griper til "våpen". Alle andre følger hans eksempel, og introduksjonen avslutter med en kelner som mister et klirrende fat. Når klirringen slutter, braker hoveddelen løs.

Hoveddelen i reklamen viser folk fra tenårene og oppover, som leker med diverse liksom-våpen. De løper rundt, og roper "BANG BANG" med et engasjement som gjør hele situasjonen komisk og absurd.

I avslutningen vises xbox logoen, og det er denne delen som skal få oss til å kjøpe. En interessant ting i denne reklamen er at det ikke er noen gjentakelser, og man skjønner ikke hva reklamen reklamerer for før de to siste sekundene. Det er sjeldent reklame viser logoen/produktet i så kort tid.

Fargene i filmen er grå og ganske kjedelige. Jeg tror det er for at folk skal fokusere på menneskene og hva de gjør, i stedet for bakgrunnen.

I reklamen bruker skuespillerne mye onomatopoetikon som bang, pang, boom og whoosh. I bakgrunnssangen er det også noen ord, men sangteksten har lite å si for selve reklamen. I reklamen står det 3 ord, og et 3-siffret tall: "Jump in Xbox 360". "Jump in" skal vel bety at folk skal hoppe inn i moroa.

Det viktigste virkemiddelet i denne reklamen er humor. Situasjonen som skildres i reklamen er morsom, og det er derfor jeg valgte denne reklamen. Selve idéen bak reklamen er også ganske original. Jeg synes reklamen var underholdende, men jeg tror ikke den er særlig effektiv. Den viser xbox logoen i kort tid, og hoveddelen i reklamen kunne ha vert for en hvilken som helst spillemaskin.

Kort reklameanalyse

Denne reklamen skal vi jobbe med. Et virkemiddel i reklamen er gjentakelse, selv om teksten er nær uleselig sier den:

"For en gangs skyld fikk vi lyst til å pirre mer enn smaksløkene dine. Men før du et-eller-annet deg opp - dette er helt uskyldig. En ren påminnelse om at Mozell inneholder råsaft fra eple og drue. Hva bildet måtte gi deg ut over dette, kan du takke fantasien din for. Hvordan allting er. Vi tror bildet faller i smak hos de aller fleste. Akkurat som Mozell gjør det. For faktum er at Mozell frister stadig flere."

Som man kan se står mozell flere ganer i teksten. Dette gjør at leseren kanskje husker mozell bedre. Reklamen bruker også en personlig hendvendelse. Dette gjør at vi føler at reklamen er rettet mot oss direkte. Reklamen spiller også på fantasien vår i bildet. Dette blir som en lek, og skal gjøre reklamen morsom. Reklamen avslutter med "fakta" som skal overbevise oss om at mozell er bra, og bedre.

Reklame i timen.

1.Reklame formidler et budskap som skal overtale forbrukere til å kjøpe et produkt, eller en tjeneste. Reklamen kan presenteres. Reklamen kan presenteres som annonser (aviser, blader, internett), film (TV og kino), lyd (radio), dekor på reklameartikler, plakater,skilt og løpesedler. Det er også blitt vanlig at kjente merkevarer betaler for at merket skal disponeres i filmer (Sony Ericsson i James Bond filmer)


2. Reklame kjennetegnes ved at de alltid fremmer et produkt. Ofte følger de et bestemt mønster for eksempel AIDA-modellen:
A= Attention
I= Interest
D= Desire
A= Action

Når det gjleder reklamefilmer og lydrekleme, er de ofte korte for å ikke kjede motakeren. Reklametid er også dyrt. Reklamefilmer er ofte fargerike, og med mye musikk for at motakeren skal påvirkes av reklamen.

3. Reklame møter vi overalt. I alle medier spres det reklame som skal selge produkter.

4. Det som gjør at vi påvirkes av reklame, kan være at vi i utgangspunktet vil kjøpe et produkt. Hvis vi ikke er interessert i å kjøpe produktet, skal det mye til for at vi kjøper produktet. Jeg har aldri sett en maskarareklame som er så bra at jeg har kjøpt en. En gunstig pris er det som påvirker meg mest i reklamer. Hvis reklamen er morsom, med bra musikk og gode bilder er det større sjanse for at folk lar seg påvirke. Jeg er sikker på at alle har kjøpt en "lørdagspizza" etter å ha sett reklamen.

5. Reklamer som fungerer, er reklamer som får mottakeren til å kjøpe produktet. I Norge har vi mange underholdende reklamer. I utlandet er reklamene mindre underholdende, men de er mer effektive når det gjelder å få forbrukere ut av stolen, og inn i butikken. Disse reklamene "informerer" ofte mer om produktet. Når forbrukeren tror de vet mye om produktet, kan kjøpet virke mer planlagt, selv om det egentlig er på impuls. Ofte brukes forbilder i reklamen for å lokke beundrere til å kjøpe det samme produktet.

6. En faktor som ofte spolerer reklamer, er tid. Hvis reklamen er for lang, mister motakeren interessen og slutter å lese, eller se. Ofte kan en serie med reklamer etterhverandre ødelegge for hverandre. Et eksempel er reklamepusene på TV3. Reklamene kunne kanskje fungere hver for seg, men når de sendes etter hverandre, oppfattes de som en lang reklame. Jeg har ihvertfall aldri tålmodighet til å se alle reklamene.

7. Som sagt, mener jeg at reklamen "lørdagspizza" fungerer bra. Den treffer alle målgrupper, viser produktet på en flatterende måte, og får forbrukere til å kjøpe.
Coca cola har et veldig sterkt varemerke. Logoen alene kan friste folk til å slukke tørsten med vann, kullsyre, og masse sukker.

Et hundeliv.

Jeg skal skrive en filmanalyse av ”Mitt liv som hund”.


”Mitt liv som hund” ble produsert i Sverige i 1985. Filmen er basert på boka med samme navn av Reidar Jönsson, og ble regissert av Lasse Hallström. Den ble en stor suksess, og i 1987 da filmen ble lansert i USA, vant den en Golden Globe Award for beste utenlandske film, og ble nominert til to Oscar'er.

Temaet i filmen kommer ikke klart frem, og det er flere muligheter. Jeg tror temaet er livet, og hvordan livet har oppturer og nedturer. I filmen skildres livet til den 12 år gamle Ingemar, og livet hans sammenlignes med andre situasjoner Ingemar har hørt om.

Filmen begynner med å vise at ikke alt er så bra hjemme hos Ingemar. Moren hans er syk, og Ingemar og storebroren som ikke kommer så godt overens, sliter henne ut. Ingemar roter seg borti alle slags problemer, og til slutt sendes han til onkelen sin i Småland for å gi moren fred. Hos onkelen får han mange nye venner. De viktigste i filmen er Saga og Manne. Etter å ha bodd hos onkelen en stund, flytter han tilbake til moren, men må snart dra tilbake når moren dør. Tilbake i Småland blir Ingemar kjæresten til Saga etter noen komplikasjoner. Filmen slutter når Ingemars navnebror, den svenske bokseren Ingemar Johansson, blir verdensmester.

Ingemar er filmens hovedperson. Han er en gutt som ofte får problemer, enten på grunn av sjalu jenter, moren sin, eller impulsive handlinger. Ingemar har et godt øye til mange av jentene i filmen, men ender opp med Saga. For å prøve å takle hverdagen, sammenligner han situasjoner han har opplevd med situasjoner han har lest om, for eksempel hunden Laika som ble sendt ut i verdensrommet. Ingemar er en dynamisk person. Det er tydelig at han forandrer seg etter at han får vite at moren og hunden hans er døde.

Onkelen Ingemar bor hos, er en ganske vanlig mann. Han jobber i en glassfabrikk, og er vennlig. Han har ingen viktig funksjon i filmen, og er mer som en kulisse i filmen. Onkelen er en statisk person som ikke forandrer seg i løpet av filmen.

Ingemars øvrige familie har også en ganske liten rolle. Moren hans er en faktor som gjør at handlingen drives forover, men hun er ingen dyp karakter.

Saga er en guttete jente som liker fotball og boksing. Hun skjuler puppene sine for å kunne sloss og spille med guttene. Saga er en dynamisk karakter. Hun forandrer seg etter at hun blir forelsket i Ingemar, og blir blant annet sjalu når Ingemar viser interesse for andre jenter.

Filmen er kronologisk oppbygget, bortsett fra åpningsscenen som tidsmessig kan plasseres nær slutten av filmen. Åpningsscenen kan være et frempek mot hva som skal skje, men den virker mer som en introduksjon. Handlingen blir fortalt i presens av Ingemar, men når han forteller om ting som har hendt andre, snakker han i fortid. Handlingen kan tidfestes nøyaktig til 1959 på grunn av boksekampen som har funnet sted i virkeligheten, og som avslutter filmen.

Filmen skildrer et spesifikt sosialt miljø, men dette har ikke noen praktisk betydning for filmen.

Filmteknisk er ”Mitt liv som hund” veldig enkel. Filmen er stort sett filmet i normalperspektiv. Bildekomponeringen er hverken radikal eller spennende på noen måte, og klippingen viser scene for scene i kronologisk rekkefølge, med det ene unntaket jeg allerede har nevnt. Musikken ligger i bakgrunnen og er det mest interessante virkemiddelet i filmen. Musikken er ikke stereotypisk på noen måte (slik som for eksempel skrekkfilmmusikk er), men musikken gir allikevel en bekymringsløs, og til tider melankolsk stemning.

Jeg tror filmen skal vise at livet kan være vanskelig, men at det allikevel er godt å leve. Det er alltid noen som har det verre. Jeg synes filmen var ganske bra, og det virket som at filmen underholdt, moret, sjokkerte og kjedet publikum mens vi så den i auditoriumet. Jeg har sett filmen for lenge siden, men jeg skjønte mer av den nå.

Jeg avslutter innlegget med noen tanker rundt de to siste bloggoppgavene. Jeg synes det er synd at Liv Kristin ikke skriver oppgavene selv lenger. Hun skriver de beste oppgavene, og de er morsommere å jobbe med. Det er litt slapt at hun bruker oppgaver andre har laget. Liv Kristin lager de beste oppgavene. Noen som er enige?

Analyse i timen

HVORDAN ANALYSERE EN MUSIKKVIDEO
(Fra Grip teksten Lærerressurs, omarbeidet av Marita Aksnes, mai 2008)


1. Presentasjon og innhold i sangen
Tittel på sang og artist/gruppe, utgivelsesår, hvilken cd sangen er hentet fra, målgruppe (husk å bruke kommunikasjonsmodellen!) og musikksjanger.
Tittelen på sangen er ”Thriller”, artisten er Michael Jackson. Den ble utgitt i 1984, og CD’en heter også ”thriller”. Målgruppen er folk som liker musikksjangeren, som jeg vil beskrive som pop.
Hva handler sangteksten om? Kort handlingsreferat/beskrivelse.
Sangen handler om frykt, og skremmende skapninger og situasjoner.

2. Innholdet i videoen, komposisjon og sjanger
Beskriv kort innholdet i musikkvideoen.
Musikkvideoen starter fortellende, uten musikk. Det tar faktisk 4 minutter før musikken som akkompagnerer sangen begynner. Etter den fortellende biten, skifter scenen til en kino der Jackson går ut, og begynner å synge. Etter litt sang skifter scenen til noen skumle zombie-greier. Slik skifter musikkvideoen musikk/skummel resten av de 9 minuttene.
Beskriv det som skjer fra begynnelse til slutt i musikkvideoen. Er det snakk om en enhetlig handlingskurve, eller fragmentariske (usammenhengende) klipp?
Jeg vil si at det er fragmentariske klipp i videoen. Scenene skifter mellom musikk/dans og noe skummelt.
Er musikkvideoen en konsertvideo, en fortellende video, en lyrisk video (collage) eller an blanding av disse? Begrunn sjanger.
Musikkvideoen er en fortellende video. Videoen er fortellende siden den viser en historie som viser til musikken.

3. Sammenheng mellom tekst og bilder
Er det en klar sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen? Beskriv sammenhengen, eventuelt mangelen på sammenheng.
Det er en sammenheng mellom tekst og handling. Teksten handler om frykt, og videoen viser noe som skal være skummelt.

4. Filmatiske virkemidler
Beskriv hvordan musikkvideoen bruker de filmatiske virkemidlene som kameravinkel, bildeutsnitt og klipping.
Videoen er stort sett filmet i normalperspektiv. Videoen er filmet i motlys, eller lys som kommer fra venstre. Lyset er blå/hvitt og tåkeaktig. Deler av filmen er veldig mørk, kanskje for at seeren skal fokusere på musikken. Jeg likte det ikke, hvis det var intensjonen var det dårlig timet i forhold til musikken.

5. Personer og miljø
Hvilke personer møter vi? Er artisten(e) i fokus, eller fokuseres det på andre personer?
Hvilket miljø danner rammen rundt musikkvideoen? Er det sammenheng mellom tekst, musikk og miljø?
Det er to ”hovedpersoner” i filmen. Jackson og kjæresten hans. Det er også zombier og varulver i filmen. Miljøet i filmen er mørkt, i en skog, eller i en mørk gate. Det er en sammenheng mellom miljø-tekst-musikk. Musikken skal passe til teksten. Teksten er skummel og miljøet er skummelt. Av og til veksler musikken fra standard rytmen, og blir til klassisk skrekkfilm musikk.

6. Spesielle virkemidler
Hva er det ved musikkvideoen som først og fremst tiltrekker oppmerksomheten (er det teksten, musikken, bildene, historien, de filmatiske virkemidlene eller annet?)
Hvilke bilder brukes? Spiller bildene på noe som skaper bestemte stemninger eller assosiasjoner?
Det er de filmatiske virkemidlene som fanget mest oppmerksomhet. Dette er sikkert fordi jeg prøvde å legge merke til dette da jeg så filmen. Bilder som brukes er skrekkfilm klisjeer. Kirkegårder, levende døde, blodsugere, varulver, forlatte hytter som angripes av mørke krefter. Som sagt skaper bildene assosiasjoner til skrekkfilmer, og en skummel stemning.

7. Budskap og oppsummering
Kan du si noe om kultur, symbol, tema, tid, sted, kontekst, religion, identitet m.m?. Noen av skapningene kan knyttes opp religion og kultur.
Varulven som ble vist i musikkvideoen, var etter vestlig/Hollywood modell. Forvandling ved fullmåne osv. Bilen er i dag litt gammeldags, så den sier noe om tiden.

Hvordan vurderer du denne musikkvideoen?
Jeg synes musikkvideoen er for lang, og det er for mye handling uten musikk.

Fungerer tekst, musikk og bilder sammen og er det sammenheng mellom musikkvideo og tiltenkt målgruppe?
Jeg synes musikk, og bilde fungerer bra sammen. Det er en sammenheng mellom målgruppe og musikkvideo.

Tror du musikkvideoen bidrar til å skape oppmerksomhet rundt artisten(e)?
Ja, musikkvideoen skaper oppmerksomhet rundt artistene.

På hvilken måte får denne videoen fram artistens identitet?
Musikkvideoen sier lite om Jacksons identitet, men den hinter om at han er en varulv i starten.

Hvilken opplevelse fikk du av denne musikkvideoen?
Jeg ble litt fascinert av de gamle spesialeffektene.

Another brick in the wall...

Jeg har valgt ”Another brick in the wall” av Pink Floyd. Sangen er hentet fra albumet ”The Wall”, og ble utgitt i 1979. Sjangeren er rock, og målgruppen er alle som går, eller har gått på skole.

Teksten er enkel og repeterende. Den kan være et eksempel på en tekst der artisten kunne ha fortalt historien sin bedre. ”We don’t need no education” kan ikke tolkes direkte, men ”we don’t need no thought control” er en udiskutabel sannhet. Teksten handler om skole fra et opprørsk synspunkt. Den legger vekt på individualitet, og kritiserer læreres brutale og hjernevaskende metoder som vi finner lite av i dagens norske skole. Likevel er den en fin sang for elever som er frustrert over skolen, typisk leksemusikk.

En interessant sak med teksten er at den oppfordrer til individualitet, men ”jeg” eller ”I” på engelsk brukes ikke i teksten. Tvert i mot så er det et kor av elever som synger helt unisont. Dette kan neppe kalles individualitet. En solo hadde hvert mer passende til teksten. Nesten som for å gjøre opp for dette, er det en gitarsolo på ca. et minutt på slutten av videoen.

Jeg vet ikke hvem som har regissert musikkvideoen. Det finnes to offisielle versjoner. Jeg har valgt den korteste som likner mest på sangen de fleste kjenner fra radio.

Videoen starter med et panorama bilde fra en by. Samtidig med at teksten begynner, tilter kameraet ned mot en skolegård. Ganske normale elever løper rundt på asfalten. En lærer som er symbolisert ved en marionettedukke, dukker opp og ødelegger moroa. Man ser elevene gå på vei inn i skolen, og bildet skifter til en animasjon der den sadistiske læreren stapper elevene ned i en kjøttkvern. Så forvandles læreren plutselig til en hammer. Når refrenget blir sunget av Pink Floyd, vises det en person som blir murt inne. Når barna synger refrenget, vises enten barnekoret som synger, eller gjentakelser av tidligere scener. Under den avsluttende gitarsoloen vises hammere som marsjerer, og barn som spaserer.

Musikkvideoen er fragmentarisk, og har en "collage layout" når Pink Floyd synger. Pink Floyd er ikke til stede i videoen, men når barnekoret synger, er videoen en konsertvideo. Det er en sammenheng mellom tekst og video, og jeg synes faktisk at animasjonene passer best til teksten.
Den mest fremtredende personen i videoen er læreren. Han er en dukke med knapt gjenkjennelige menneskelige trekk. Figuren er også en slags stereotypi på britiske lærere, formelt kledd og med stokk. Andre personer er elever og barnekoret. Disse har ikke en veldig viktig rolle i filmen. De animerte hammerne har faktisk en viktigere rolle i videoen!

Sammenhengen mellom tekst og miljø i filmen er ganske åpenbar. Sangen er en kritikk mot skolen, og settingen i filmen er på en skole. Stemningen i sangen er opprørsk, men ikke på en glødende, revolusjonerende måte. Mer et kjølig og kalkulert opprør, kanskje for å understreke maktbalansen som er felles for de fleste skoler.

I versjonen jeg valgte er det ingen tydelige allusjoner til andre tekster som jeg kan se. I den andre versjonen er det hint mot ”Brave new world” (en fremtidsroman av Aldous Huxley), og ”Lord of the flies” (en roman av William Golding). Finner du dem? Begge romanene har jeg faktisk vært innom i skolesammenheng.

Et viktig symbol i videoen er hammere. Læreren forvandles til en hammer i løpet av videoen. En hammer har makten til å både skape, og å ødelegge. En lærer kan også skape ved å dele kunnskap, men også ødelegge ved å misbruke makten sin. På denne måten har faktisk lærere og hammere noe felles

Det viktigste virkemidlet i filmen er vekslingen mellom animasjon, og vanlig film. Dette gjør videoen mer variert, og tillater effekter som er vanskelige med et vanlig videokamera. Ellers er videoen ganske enkelt komponert. Jeg synes videoen fungerer bra, den understreker sangen på en fin måte.