Another brick in the wall...

Jeg har valgt ”Another brick in the wall” av Pink Floyd. Sangen er hentet fra albumet ”The Wall”, og ble utgitt i 1979. Sjangeren er rock, og målgruppen er alle som går, eller har gått på skole.

Teksten er enkel og repeterende. Den kan være et eksempel på en tekst der artisten kunne ha fortalt historien sin bedre. ”We don’t need no education” kan ikke tolkes direkte, men ”we don’t need no thought control” er en udiskutabel sannhet. Teksten handler om skole fra et opprørsk synspunkt. Den legger vekt på individualitet, og kritiserer læreres brutale og hjernevaskende metoder som vi finner lite av i dagens norske skole. Likevel er den en fin sang for elever som er frustrert over skolen, typisk leksemusikk.

En interessant sak med teksten er at den oppfordrer til individualitet, men ”jeg” eller ”I” på engelsk brukes ikke i teksten. Tvert i mot så er det et kor av elever som synger helt unisont. Dette kan neppe kalles individualitet. En solo hadde hvert mer passende til teksten. Nesten som for å gjøre opp for dette, er det en gitarsolo på ca. et minutt på slutten av videoen.

Jeg vet ikke hvem som har regissert musikkvideoen. Det finnes to offisielle versjoner. Jeg har valgt den korteste som likner mest på sangen de fleste kjenner fra radio.

Videoen starter med et panorama bilde fra en by. Samtidig med at teksten begynner, tilter kameraet ned mot en skolegård. Ganske normale elever løper rundt på asfalten. En lærer som er symbolisert ved en marionettedukke, dukker opp og ødelegger moroa. Man ser elevene gå på vei inn i skolen, og bildet skifter til en animasjon der den sadistiske læreren stapper elevene ned i en kjøttkvern. Så forvandles læreren plutselig til en hammer. Når refrenget blir sunget av Pink Floyd, vises det en person som blir murt inne. Når barna synger refrenget, vises enten barnekoret som synger, eller gjentakelser av tidligere scener. Under den avsluttende gitarsoloen vises hammere som marsjerer, og barn som spaserer.

Musikkvideoen er fragmentarisk, og har en "collage layout" når Pink Floyd synger. Pink Floyd er ikke til stede i videoen, men når barnekoret synger, er videoen en konsertvideo. Det er en sammenheng mellom tekst og video, og jeg synes faktisk at animasjonene passer best til teksten.
Den mest fremtredende personen i videoen er læreren. Han er en dukke med knapt gjenkjennelige menneskelige trekk. Figuren er også en slags stereotypi på britiske lærere, formelt kledd og med stokk. Andre personer er elever og barnekoret. Disse har ikke en veldig viktig rolle i filmen. De animerte hammerne har faktisk en viktigere rolle i videoen!

Sammenhengen mellom tekst og miljø i filmen er ganske åpenbar. Sangen er en kritikk mot skolen, og settingen i filmen er på en skole. Stemningen i sangen er opprørsk, men ikke på en glødende, revolusjonerende måte. Mer et kjølig og kalkulert opprør, kanskje for å understreke maktbalansen som er felles for de fleste skoler.

I versjonen jeg valgte er det ingen tydelige allusjoner til andre tekster som jeg kan se. I den andre versjonen er det hint mot ”Brave new world” (en fremtidsroman av Aldous Huxley), og ”Lord of the flies” (en roman av William Golding). Finner du dem? Begge romanene har jeg faktisk vært innom i skolesammenheng.

Et viktig symbol i videoen er hammere. Læreren forvandles til en hammer i løpet av videoen. En hammer har makten til å både skape, og å ødelegge. En lærer kan også skape ved å dele kunnskap, men også ødelegge ved å misbruke makten sin. På denne måten har faktisk lærere og hammere noe felles

Det viktigste virkemidlet i filmen er vekslingen mellom animasjon, og vanlig film. Dette gjør videoen mer variert, og tillater effekter som er vanskelige med et vanlig videokamera. Ellers er videoen ganske enkelt komponert. Jeg synes videoen fungerer bra, den understreker sangen på en fin måte.

Glogster

Du finner en større variant av glogster'n her!

Bloggoppgave uke 6: Skriv om sangtekster

Jeg har valgt sangen «Paschendale», av Iron Maiden. Jeg føler at navnet krever en forklaring: Paschendale er en landsby i Belgia. Det var et stort slag der under 1. verdenskrig, over en halv million soldater døde i kampene. Den fiktive soldaten i sangen under skal være en av dem. Jeg valgte sangen siden jeg er interessert i krigshistorie, og fordi jeg ble overasket over å finne en slik tekst skrevet av et heavy metal band.

Teksten handler om en soldat som kjemper på britisk side. Teksten kan antyde at han er en kolonisoldat siden «home» er «far away». I det første og andre verset er han død/døende. I slutten av andre vers begynner han å fortelle sin historie. Sangen skildrer forholdene for soldater under 1. verdenskrig. Mot slutten av sangen deltar soldaten i et angrep der han mister livet. I det siste verset møter «åndene» til de falne soldatene hverandre. Ut i fra musikken antar jeg at de møtes som venner, og ikke som fiender. Refrenget handler om hjemlengsel, og hvordan krig fører til at mange aldri kommer hjem.

Stemningen i sangen er dyster, tung og uten håp. Musikken veksler mellom rolige perioder, og bråkete perioder. Slik blir stemningen som i en stillingskrig. Rolige perioder der soldatene venter i skyttergraven, og bråkete, intensive perioder under angrep, eller artilleri bombardement. Dette er særlig gjeldende i begynnelsen av sangen.

Siden sangen sier mye om 1. verdenskrig, trenger man ikke så mye forkunnskaper, men jeg tror man forstår teksten mye bedre hvis man vet noe om 1. verdenskrig. Selv tittelen «Paschendale» vil være uforståelig for noen. «German war propaganda machine, such before has never been seen», under første verdenskrig eksploderte bruken av propaganda. «Nervous wait for the whistle to blow, rush of blood and over we go...», angrep ble signalisert ved hjelp av fløyter, å gå «over the top» var å gå ut av skytegraven. «Rapid fire, and the end of us all», 1. verdenskrig var den første krigen der det ble brukt maskingevær i stor grad.

«Into jaws of death we go» er et sitat fra et diktet «The charge of the light brigade» som skildrer krimkrigen (1853-1856). Diktet er skrevet av Lord Alfred Tennyson. Selv om det ikke er noen direkte sitater, er innholdet og de brutale skildringene ganske like de du finner i «Intet nytt fra vestfronten». Boka er skrevet av Erich Maria Remarque, som deltok i krigen på tysk side.

Virkemidler som brukes i sangteksten, er skift i rytme og melodi, gjentakelse, og enderim.

Musikken følger en annen melodi en sangen. Musikken er en slags bakgrunnrytme mens vokalisten synger. I soloene har musikken en mer definert melodi. Selv om det ikke er mye melodi i sangen i forhold til andre sanger, er den melodiøs for sin sjanger.

Sangen inneholder direkte kritikk mot krig. I likhet med Arnulf Øverland har Iron Maiden klart å fortelle en historie på tross av sjangerens begrensninger. Sangen gir en klar anti-krig holdning. Det er særlig 1. verdenskrig som blir kritisert, men også krig generelt. For eksempel «surely a war no one can win», og «rust your bullets with his tears».

Paschendale:

In a foreign field he lay
lonely soldier unknown grave
on his dying words he prays
tell the world of Paschendale

Relive all that he's been through
last communion of his soul
rust your bullets with his tears
let me tell you 'bout his years

Laying low in a blood filled trench
killing time 'til my very own death
on my face I can feel the falling rain
never see my friends again
in the smoke in the mud and lead
the smell of fear and the feeling of dread
soon be time to go over the wall
rapid fire and the end of us all

Whistles, shouts and more gun-fire
lifeless bodies hang on barbed wire
battlefield nothing but a bloody tomb
be reunited with my dead friends soon
many soldiers eighteen years
drowned in mud, no more tears
surely a war no one can win
killing time about to begin

Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again

The bodies of ours and our foes
the sea of death it overflows
in no-man's land God only knows
into jaws of death we go...

Crucified as if on a cross
allied troops, they mourn their loss
German war propaganda machine
such before has never been seen
swear I heard the angels cry
pray to God no more may die
so that people know the truth
tell the tale of Paschendale

Cruelty has a human heart
every man does pay his part
terror of the men we kill
the human heart is hungry still

I stand my ground for the very last time
gun is ready as I stand in line
nervous wait for the whistle to blow
rush of blood and over we go...

Blood is falling like the rain
its crimson cloak unveils again
the sound of guns can't hide their shame
and so we die in Paschendale

Dodging shrapnel and barbed wire
running straight at canon fire
running blind as I hold my breath
say a prayer symphony of death
as we charge the enemy lines
a burst of fire and we go down
I choke I cry but no one hears
feel the blood go down my throat

Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again
Home, far away. From the war, a chance to live again
Home, far away. But the war, no chance to live again

See my spirit on the wind
across the lines beyond the hill
friend and foe will meet again
those who died at Paschendale

Naturfagprøve

Jeg ble så fornøyd med figurene mine på naturfagprøven at jeg legger dem ut her. Husk at de er tegnet i paint :-)

Dopplereffekten

Lyrikk

Jeg må innrømme at jeg vet lite om lyrikk. Lyrikk er en form for skjønnlitteratur, og er ofte skrevet med rim og rytme. Grammatiske regler som gjelder tegnsetting og linjeskift, kan brytes for å gi teksten en mer estetisk struktur. I lyrikk er mye skrevet "mellom linjene", det er kanskje ikke så rart med tanke på begrensningene sjangeren har.

Jeg har blandede følelser for lyrikksjangeren. Lyriske tekster som bruker rim og rytme til å skape en morsom tekst som flyter godt på tungen, liker jeg godt. Barnedikt er ofte skrevet på denne måten. I alvorligere lyriske tekster prøver forfatteren å oppnå det samme, men på grunn av kravene i lyrikksjangeren, kan ikke forfatteren skrive på en måte jeg mener faller naturlig.
Ofte prøver forfatteren å klemme inn et ekstra budskap eller to "mellom linjene".

Å skrive "mellom linjene" synes jeg passer dårlig i en seriøs setting. Hvis forfatteren ønsker å ytre en mening om noe, så burde vedkommende etter min mening skrive en artikkel, eller et leserbrev. Å pakke budskapet inn i fancy ord, rim, og rytmer, fjerner fokus fra det egentlige poenget. Forskjellige personer vil også tolke budskapet mellom linjene annerledes. Individualitet er selvfølgelig en god egenskap, men når du leser en tekst andre har skrevet, er det først og fremst forfatterens mening du er interessert i. At forfatteren har et budskap som er så diffust at det er åpent for flere tolkninger er en skikkelig «turn off», etter min mening. Forfattere bør få frem budskapet sitt krystallklart, og så kan leserne være enige, eller uenige som de vil.

Her er diktet jeg har valgt:

"Du må ikke sove!"

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
– Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa Brenner!

Dette diktet er skrevet av Arnulf Øverland, og ble utgitt i 1937. Legg merke til at det ble skrevet før 2. verdenskrig. Jeg fant diktet i Arnulf Øverlands galleri, men jeg har hørt diktet før.

Jeg valgte diktet siden det overlever mye av kritikken jeg rettet mot lyrikk tidligere i innlegget. Forfatteren har klart å få frem et klart budskap, og å fortelle en historie, selv om han har skrevet i diktform. I tillegg er diktet til en viss grad åpent for tolkninger, og det inneholder nok allusjoner, klisjeer, og andre språklige virkemidler til at norsklærere blir fornøyde.

Som jeg har sagt, er tolkningen av dette diktet det som gjør det så genialt. Forfatteren har klart å få frem budskapet sitt på en fengende, men allikevel klar måte. I og med at Hitler nevnes direkte i diktet er det ikke vanskelig å se at diktet er en advarsel mot fascisme/ nazisme, og tider som kommer. Deler av diktet kan i ettertid tolkes til å handle om nazistenes jødeforfølgelser, men jeg mener det blir feil å spesifisere det på den måten. Under et fascistregime kan hvem som helst havne i en «stenkold kjeller».

Photostory

Vi har fått i oppgave å lage en "photostory" i norsken. En photostory er en fortelling som man presenterer med bilder, tekst og lyd, slik at resultatet blir som en film. Onsdag 7. januar var den store dagen da vi i 1STB kunne se mange gode fortellinger.

Jeg valgte temaet "mot" til min photostory. Jeg begynte med å definere mot. Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg kom raskt på mange korte definisjoner, men jeg synes ikke at de dekket alt. Etter noen timer grubling kom jeg fram til denne definisjonen:

"Mot er individuelt, men mot vil for de fleste være å gjøre noe en oppfatter rett i en situasjon der den modige handlingen kan få konsekvenser som utøveren frykter."

Den ble jo litt av en munnfull, men jeg synes det er en definisjon som dekker det meste.

Videre prøvde jeg å velge 4 modige personer som jeg kunne trekke frem. Jeanne d'Arc, og St. George ble vurdert, men avvist. Begge er for gamle, og for legendariske til at man kan gjøre en reell vurdering av deres mot. Jeg vurderte også Aung San Suu Kyi, men hun måtte vike til fordel for Florence Nightingale. To kandidater jeg valgte å ta med var Nasse Nøff og «Den ukjente rebell». Som et eksempel på feighet tok jeg med "den minste bukkene bruse".

Å jobbe på denne måten var morsomt, men ikke noe nytt for mitt vedkommende. Jeg vil derfor ikke bruke mye tid på å beskrive hvordan jeg laget photostoryen. Jeg brukte "Movie Maker" i stedet for photostory programmet. I "Movie Maker" får du en bedre oversikt over hvordan historien vil se ut når den er ferdig.

Klassen holdt et høyt nivå, og vi fikk se mange gode presentasjoner. Jeg ble særlig imponert av Dag, Håvard, og Even sin presentasjon. De hadde tatt alle bildene selv, og historien hadde et alvorlig budskap. Markus og Henrik hadde også en fin historie, med en dristig joik som ble veldig bra! Temaet de hadde var "mot", og de var modige selv også.

Alle hadde underholdende fortellinger, så jeg gratulerer alle sammen!

Jungelblogg

3. desember så vi Jungelboka med skolen. Stykket ble satt opp av Det norske teatret og var basert på Kiplings roman med samme navn. Denne versjonen av jungelboka foregikk i en «asfaltjungel» i stedet for i en «jungeljungel». Dette innebar noen moderniseringer, men så vidt jeg kan huske var handlingen ganske lik boka, (det begynner å bli en stund siden jeg leste den.)

Mange av folkeslagene/artene var forskjellige fra boka, noen var moderniserte, andre bare forandret. Mowgli var ganske lik som i boka, han danset hele tiden. Apene var snobber fra vestkanten, og glade i å feste. Disse var modernisert og urbanisert i forhold til boka, og veldig morsomme. Slangene var Japanske og kjempet med middelaldervåpen (katanaer). De var altså bare forandret, og ikke modernisert. Hvis noe i forestillingen måtte forbedres, ville jeg prioritert kampen mellom Kaa og slangene. I forestillingen var Bagheera var en transvestitt, og Baloo en bokser. Shere Khan var en punker/MC-bølle som var ute etter Mowgli. Dholene fra boka var sjakaler i forestillingen. Sjakalene var nærmere knyttet Shere Khan, enn dholene var i boka. Mowglis våpen mot Shere Khan var ild i boka, og en pistol(Beretta 92) i forestillingen. Alt i alt synes jeg historien fungerte godt i en urban setting.

Jeg likte forestillingen ganske godt. Skuespillerne var flinke til å spille rollene sine, til å danse, og til å synge. Musikken passet fint inn i en urban setting, og det var to trommeslagere som spilte live på scenen. Pyrotekniske effekter som ild og pistolskudd gjorde også forestillingen mer spennende.

Før vi så forestillingen var vi på workshop med teatret. Der fikk vi se på scenen, høre Adil snakke om seg selv, og prøve å danse. Det var et bra opplegg, og en fin avveksling fra en vanlig skoledag. Klassene som dro ble delt inn i ulver, aper, og mennesker. 1STB ble ulver, og måtte danse ulvedansen. Det gikk bra for hele klassen, og dette danseopplegget var bedre enn Jive timen i gymmen.

Bildet er hentet fra FlickrCC.